- Det er forferdelig synd at enkelte ikke har respekt for våre felles uterom. At noen ødelegger kunsten alle skal ha glede av, er kjempetrist, sier Berit Kirksæther, rådgiver med ansvar for kunst i offentlig rom i Trondheim kommune.
Midt i et boligstrøk på Lade har bronseskulpturen «Gutten som ser fremover» stått siden rundt 1961. Skulpturen ble laget av billedhugger Elen Sofie Elster Christensen, og den er gitt i gave til byen fra Harry Borthen.
Det er uvisst når, men i løpet av de siste årene er den halvannen meter høye skulpturen blitt dekket med grønn og rosa maling.
- Sikkert fantestreker
- Jeg og en kollega forsøkte å rengjøre den med forskjellige stoffer i fjor, men vi fikk ikke av alt, sier Magne Bjørhaug.
Han er vaktmester i Østmarka boliglag AS og kan ikke si med sikkerhet når skulpturen ble tagget på. Bjørhaug sier at hærverket ikke er anmeldt av borettslaget.
- Det er vel noen unger som har gjort fantestreker, men det er selvfølgelig ikke noe særlig.
Ifølge Berit Kirksæther tilhører det sjeldenhetene at kunst blir utsatt for hærverk i Trondheim. Siden kommunen fikk vite om taggingen mandag, var responstiden kort: Tirsdag morgen var et innleid firma på stedet og vasket skulpturen.
Skulpturen «Gutten som ser fremover» i Harry Borthens vei på Lade er tidligere blitt utsatt for hærverk. Tirsdag morgen tok Trondheim bydrift grep og vasket den. requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});
- For noen år siden ble installasjoner i Sirkusparken (originalt Ladeparken, journ.anm.) ødelagt, men ellers vil jeg ikke si at det er noe stort omfang av slikt i Trondheim.
Avhengig av tips
Før 2001 var det laget i underkant av 200 kunstverk i form av statuer og minnesmerker i Trondheim, opplyser Kirksæther. Etter at kommunens kunstordning ble etablert i 2003, er det laget ytterligere 300 stedstilpassede verk. Disse er i hovedsak tilknyttet skoler, barnehager, helse- og velferdssenter og byens parker.
I 2012 ble et gammelt vindu knust i Nidarosdomen
- Når kommunen etablerer kunstverk, følger det med en vedlikeholdsplan fra kunstneren, men et slikt system hadde vi ikke på 60-tallet, sier Kirksæther.
Bydriftssjef Per Øystein Karlsen sier at byens mest sentrale statuer og skulpturer blir undersøkt med jevne mellomrom. Den kategorien faller ikke gutten på Lade inn under.
- Når det gjelder skulpturer som denne, er vi avhengig av tips fra publikum for å avdekke hærverk. Vi synes det er lite stas, men vi har mange skulpturer i byen, og det er sjelden de blir tagget ned, sier han.
Bydrift tar ansvar
Siden skulpturen står på privat grunn, men i sin tid ble gitt i gave til byen, har det vært uvisst hvem som egentlig skal ta ansvar om noe skjer.
Kulturhistorie på Lade forsvinner når eldgamle trær felles
- Uavhengig av om det er kommunen som eier den, vil bydrift ta det ansvaret. De bruker et firma som er spesialister på slikt, og bestiller nå rengjøring av denne skulpturen. Heldigvis lar det seg gjøre, sier Kirksæther, som anslår at det koster et par tusen kroner å reparere «Gutten som ser fremover».
Cathrine Hovdal Vik, kunsthistoriker og daglig leder for Kjøpmannsgata Ung Kunst (K.U.K), er glad for at kommunen så raskt tok grep.
- Trondheim har satt av deler av budsjettet gjennom mange år til kunst, og kommunen har nå en fantastisk samling det er verdt å ta vare på, og som blir fulgt opp veldig bra.
Hovdal Vik har tidligere vært avdelingsleder ved Trondheim kunstmuseum. Heller ikke hun er av den oppfatning at kunsthærverk er særlig utbredt i byen.
- Det ble tagget på en av Killi Olsens skulpturer utenfor kunstmuseet for noen år siden, men utenom det har det ikke vært så mye. Vi ventet at det kunne bli tagget på Lars Ø. Rambergs verk på Solsiden, men til og med Berlinmuren har fått stå i fred.