Jeg sitter i rullestol og har behov for ulike typer tjenester fra kommunen. Jeg synes at hjelpen jeg får blir oppstykket og lite sammenhengende. Det blir lite frihet, og de faste tidene der jeg får hjelp binder meg opp og reduserer livskvaliteten min. «Har jeg rett til å få BPA?»
Pasientombudet svarer: BPA, brukerstyrt personlig assistent, er en ordning som skal bidra til at tjenestemottakere skal kunne opprettholde et mest mulig vanlig liv, for eksempel ved å delta i arbeid og sosiale aktiviteter. Brukerens egen styring skal gi mer frihet og fleksibilitet enn når tjenestene styrer. Brukeren er selv arbeidsleder for assistenten, men en kan også få bistand fra en annen til å lede tjenesten hvis en ikke fullt ut er i stand til det selv. Assistenten er omfattet av alminnelige arbeidslivsbestemmelser.
Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å ha tilbud om BPA-ordning. Den kan omfatte hjelp til personlig stell og hygiene, reingjøring, dagligdagse gjøremål og bistand til samfunnsdeltakelse. Kommunen dekker kostnadene, men brukeren betaler en egenandel. Helsetjenester omfattes ikke av BPA.
Det er ingen særskilt grense for hvem som kan søke om og tildeles BPA. Men kommunens skjønn avgjør om en tilbys denne typen tjeneste eller om behovet søkes dekt gjennom andre tjenester. Både forsvarlighet og brukerens livskvalitet bør være tema når kommunen fastsetter hvilke typer tjenester enkeltbrukere skal få. Brukeren har for øvrig alltid rett til å medvirke.
I 2015 kom en ny bestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven. Den gir personer under 67 år med langvarig og stort behov for BPA en rett til å få det. «Langvarig» betyr minst to år, og «stort behov» er minst 32 timer assistanse i uka. Også personer som trenger assistanse 25-31 timer, inkluderes i rettigheten hvis ikke kommunen kan dokumentere at BPA-organisering av tjenestene vil bety vesentlig aukt kostnad i forhold til å yte tjenestene på annen måte.
Det må understrekes at også personer som ikke omfattes av retten til å få BPA, likevel kan tildeles denne tjenesten. Her må kommunen foreta en vurdering av hva som totalt sett vil være det beste for brukeren.
Kommunene har plikt til å informere alle som trenger omsorgstjenester, om hvilke muligheter som fins, herunder BPA. Av og til opplever vi nok at denne informasjonen er for dårlig. Om du ønsker tjenestene dine organisert som BPA, bør du søke kommunen om det, enten du omfattes av rettigheten eller du faller utafor. Hvis du får et negativt vedtak, er Fylkesmannen klageinstans, og du er dessuten velkommen til å kontakte Pasient- og brukerombudet for drøfte din situasjon eller få hjelp til å påklage vedtak du ikke er tilfreds med.
Med vennlig hilsen Kjell J. Vang, seniorrådgiver ved Pasient- og brukerombudet i Trøndelag