Ifølge tall fra Redningsselskapet har det hittil i år omkommet 52 personer i Norge som følge av drukning. Fem av ulykkene har skjedd i Trøndelag. Stein Naavik fra Levanger holdt på å bli en del av dødsstatistikken da han holdt på å drukne i Mjøsa.

12. juli spilte Naavik og nevøen (12) fotball på en campingplass nær Lillehammer. Et sleivspark sendte ballen ut på Mjøsa, hvorpå Naavik bestemte seg for å hoppe uti etter ballen.

- Da jeg kom fram til ballen var jeg rundt 30–40 meter ut. På vei inn igjen følte jeg at undervannsstrømmene tok tak i meg slik at jeg ikke fikk fremdrift. Nevøen og moren min sto og så på, og de merket at jeg ble mer og mer sliten.

Hell i uhell

Moren tok rask affære da hun så sønnen slite med å holde seg flytende. Den første hun fikk tak i var en tidligere nederlandsk svømmer som ferierte på campingplassen.

- Nederlenderen fikk tak i meg rett etter jeg hadde vært under vannet i noen sekunder. Da fikk han meg i land og et ektepar fra Flatanger begynte livredning på meg.

Ekteparet hadde nettopp gjennomført førstehjelpskurs før de dro på ferie. Etter tre forsøk på munn til munn fikk ekteparet endelig liv i Naavik. Frem til ambulansen kom holdt de kontakten med han for å unngå at han besvimte igjen.

- Hvert sekund teller

Etter halvannet døgn på Lillehammer sykehus for oppfølging, slapp Naavik for det meste unna med skrekken. Da han ble dratt opp av vannet pådro han seg en blødning i hodet, som hindrer han fra å jobbe eller kjøre bil på en stund.

Etter halvannet døgn på Lillehammer sykehus kunne Stein Naavik dra hjem til Levanger med livet i behold. Foto: Erik Naavik

- Jeg har vært utrolig heldig. Jeg er i live på grunn av folkene som var til stede.

I etterkant har Naavik blitt årvåken på hvordan små forskjeller kan få enorme konsekvenser.

- Jeg husker jeg tenkte på det slagordet om at «hvert sekund teller» på vei til sykehuset. Det kunne vært noen få sekunder til eller fra som kunne endret alt. Hva om ikke moren min hadde fått tak i hjelp så fort, eller om nederlenderen ikke hadde vært tidligere svømmer som visste hva han skulle gjøre, eller om ekteparet ikke hadde hatt førstehjelpskunnskapene ferskt i hukommelsen.

- Selv om det ikke er den utdannelsen man får oftest bruk for, er det den man har mest igjen for hvis det plutselig skjer noe, sier medlem av Røde Kors' ressursgruppe for vannredning Fredrik Oscar Brandt.

Fredrik Oscar Brandt i Røde Kors oppfordrer alle til å lære seg førstehjelp. Foto: Privat

Brandt oppfordrer alle til å ta et grunnleggende førstehjelpskurs, eller å oppfriske gamle kunnskaper om det er lenge siden sist. Men selv om man er god på selve førstehjelpen, er noe av det vanskeligste med livredning å oppdage at noen drukner.

Hold deg tørr

- Det er ikke enkelt å oppdage at noen drukner, fordi drukning som regel går stille for seg. All energien brukes på å forsøke å holde seg flytende, så kroppen kutter ut mange funksjoner som man tro man har kontroll over. En som drukner ligger som regel og dupper ved vannoverflaten, eller ser ut som om de forsøker å klatre opp en usynlig stige, sier Brandt.

Det lureste er ofte å holde seg tørr for å redde noen som drukner.

- Å hoppe ut etter den som drukner kan være farlig. Personen som drukner kan forsøke å dra deg ned for å holde seg over vannoverflaten. Må man ut i vannet så ha på eller med flytevest eller noe annet flytemiddel. Om det er mulig så kast ut en livbøye eller lignende. Den beste redningen er om redningsmannen er tørr, sier Brandt.

- Forskjellen på liv og død

Men om personen ikke er ved bevissthet når han eller hun kommer i land må det startes livredning.

- Det viktigste er å kontakte ambulanse, og å starte førstehjelp tidlig. Få hjelp av andre i nærheten. Er ikke personen i bevissthet gjelder vanlig 30 kompresjoner og to innblåsninger, men ved drukning kan man gjerne starte med fem innblåsinger, og fortsette med 30 kompresjoner og to innblåsinger til ambulansen kommer, sier Brandt.

Både Naavik og Brandt er samstemte om at viktigheten av førstehjelp ikke kan uttrykkes tydelig nok.

- Førstehjelp er den kunnskapen man håper man aldri får bruk for, men som kan være forskjellen på liv og død.

Foto: LEIF ARNE HOLME