I Kong Inges gate har kommunen et prosjekt på trappene som skal gi bredere fortau med plass til snøopplag og bredere gate med sykkelfelt. Målet er økt trafikksikkerhet i en gate der det går buss og der det ferdes skolebarn på vei til og fra Berg skole.
Prosjektet ble enstemmig og uten debatt godkjent av bystyret i januar i år.
Overkjørt
Men beboerne føler seg fullstendig overkjørt av kommunen. Mange langs villagaten får sine tomter beskåret. Trær vil bli felt og hagemurer flyttet. Enkelte innkjørsler blir ubrukelige.
Noe av det som provoserer aller mest, er at beboernes innspill i prosessen frem mot bystyrevedtaket ble fullstendig oversett. Blant annet ble et forslag om å enveisregulere gaten ikke etterkommet. Slik regulering kunne lempet på kravet om fem meters gatebredde og gitt mindre belastende inngrep på tomtene.
Enveiskjøring
I Tyholtveien fremmet beboere det samme kravet - og fikk medhold. Når ønsket om enveisregulering ikke fikk aksept i Kong Inges gate, ble det begrunnet med fare for trafikkvekst i nabogatene som er enda dårligere dimensjonert for trafikk enn Kong Inges gate. Det er vel grunn til å anta at sideveiene til Tyholtveien er av omtrent samme kaliber.
Gunnes stilte spørsmål om saken i bygningsrådet i september, men fikk et bare kort svar fra kommunaldirektør Einar Aassved Hansen som gjentok anbefalingen av toveis trafikk. Prosjekteringen er i full gang og anlegget skal igangsettes i løpet av 2015.
Venstres mann i bygningsrådet var ikke spesielt fornøyd med svaret, og fremmer nå saken i bystyret.
Generelt
– Jeg tar et mer generelt utgangspunkt i bystyret. Hadde jeg stilt det samme spørsmålet som i bygningsrådet, ville jeg trolig fått det samme svaret, sier Gunnes.
Han stiller i stedet spørsmål om hva kommunen kan gjøre når beboere føler seg dårlig behandlet gjennom politiske vedtak.
Gunnes sier det er viktig å utbedre boliggater i Trondheim for å bedre trafikksikkerheten, og i mange tilfeller betyr dette at private må avstå grunn.
Normaler
– Rådmannen argumenterer overfor oss politikere med skiltnormaler, minimum gatebredder og andre normer og regler for å få til godkjente løsninger. Men beboerne tviler ofte på om tiltakene må være så omfattende for å oppnå tryggere trafikkavvikling. I tillegg klager også beboere på informasjon og saklige begrunnelser når kommunen vil gjennomføre tiltak. Særlig blir det hevdet at kommunens planleggere opererer med for høye trafikktall og at de har lite til overs for motargumenter for å unngå inngrep på eiendommene. Spørsmålet blir da om det i det hele tatt er åpning for dispensasjoner og tilpasninger i forhold til regelverket.
Ny vurdering?
Gunnes ber ordfører Rita Ottervik svare på om hun anser at dialogen mellom kommunens planleggere og beboerne foregår på en god nok måte, og om det er mulig å se på tiltak som ikke krever så store ødeleggelser på privat eiendom. Gunnes vil også vite hva som skal til for at beboerne kan få løftet sin sak for ny vurdering så lenge arbeidene ikke er påbegynt.
Gunnes foreslår overfor bystyret at det gjennomføres dialogmøter og forhandlinger med beboere som må avstå grunn.
– Dette for å unngå konflikter og sikre at man i fellesskap finner de beste løsningene.