Målet er at Irland igjen skal få en levedyktig havørnbestand.
– Jeg har stor tro på at vi når målet. Dette skjer når antall fødte unger per år er større enn antall fugler som dør, sier seniorforsker Torgeir Nygård i Norsk institutt for naturforskning (Nina).
Havørnbestanden i Irland ble utryddet for over ett hundre år siden. Mellom 2007 og 2011 ble ett hundre havørnunger hentet inn med hjelp fra frivillige ulike steder på kysten av Midt-Norge, og satt ut sørvest i Irland.
To havørnunger av norske foreldre er foreløpig på vingene i Irland, og det er etablert mange par som står på terskelen til å starte produksjon av unger.
Gjennombrudd i fjor
I fjor ble det for første gang etter utsettingen født havørnunger i Irland. Et par som opprinnelig ble fanget inn på Frøya, fikk frem to unger. Dette var en begivenhet som fikk bred omtale i irske medier. I februar i år ble den ene ungen funnet død med et stort antall hagl i kroppen. Det samme paret fikk to unger i år, men den ene døde etter kort tid.
Ytterligere et havørnpar klekket en unge i år, men den døde etter noen dager.
Forskerne vet ikke sikkert hvor mange av de utsatte havørnene som fortsatt er i live. I tillegg til 30 som er funnet døde, er noen sporløst forsvunnet. Radiosenderne virker ikke lenger.
Torgeir Nygård, som deltar i prosjektet fra norsk side, er ikke overrasket over dødstallene.
– Dødeligheten er ikke større enn det man kan forvente i enhver havørnbestand. Nå venter vi på at flere havørnunger skal bli kjønnsmodne og danne par som produserer unger. Hittil er det dannet cirka 15 par, og flere har gjort hekkeforsøk. Jeg forventer at tilveksten er større enn dødeligheten innen fire-fem år, sier Nygård.
Bruk av gift
Den vanligste dødsårsaken er forgiftning. Noen bønder har lagt ut giftåte mot rev og kråkefugl selv om dette ikke er tillatt lenger. Hittil er tolv havørner bekreftet døde av forgiftning, men det er mistanke om ytterligere fem.
Prosjektleder Allan Mee i Golden Eagle Trust er bekymret.
– Ulovlig bruk av giftåte er fortsatt den største hindringen for at prosjektet skal lykkes, sier han.
Golden Eagle Trust har brukt mye tid på å informere publikum om prosjektet, og at havørnene ikke er noen trussel mot saueholdet.
– Blant bøndene er skepsisen til prosjektet mindre enn før, og det er økt forståelse for at bruk av giftåte kan skade prosjektet, sier Mee.
Forbudet mot bruk av gift kom delvis som en følge av problemene det skapte for havørnprosjektet. Alle rovfugler er fredet, slik som i resten av Europa.
– Vi har fortsatt et stykke å gå, men vi har nådd de første målene tidligere enn forventet. De første ungene ble klekket i fjor, bare seks år etter at utsettingen av havørnunger fra Norge startet. Da norsk havørn ble satt ut i Skottland, tok det ti år før den første ungen forlot redet, sier Mee.
Aktiv ambassade
Gjeninnføringen av havørn har bred støtte blant publikum, sier den norske ambassadøren i Irland, Roald Næss.
– Turistnæringen ser et stort potensial i en bærekraftig ørnestamme, sier han.
I sommer ble Næss invitert til County Clare til åpningen av et utkikkspunkt der man kan studere et ørnepar med unger. Da utkikkspunktet stengte for sesongen, hadde nærmere 10000 besøkende vært innom.
– Dette er et praktisk samarbeid mellom to land som har felles historie tilbake til vikingtiden, sier Næss.
Eksporterer mye havørn
Norge er en storeksportør av havørn til Europa.
Siden 1975 er 325 havørnunger satt ut i Skottland og Irland, sier forsker Duncan Halley i Nina.
– Resultatene er gode. I Skottland er det etablert en ny havørnbestand med fugler fra Norge, og prosjektet i Irland er godt i gang, sier han.
Forutesetningene for å lykkes har vært gode.
– Både utenfor vestkysten av Irland og Skottland har fuglene god tilgang på mat, og de har lite konkurranse om territorier fra andre arter. Når det er få fugler og lite konkurranse, kan de også etablere et stort leveområde av beste kvalitet, sier Halley.
I Skottland startet utsettingene på vestkysten, men de senere årene er det også satt ut norsk havørn på østkysten. Norge har 40 prosent av verdens bestand av havørn.
– For å lykkes med gjeninnføring av en art, må de trusselfaktorene som utryddet bestanden være fjernet. I mange tilfeller har det vært jakt og ulovlig etterstrebelse. Gjenninnføring krever også bred støtte blant publikum og politikere, sier Halley.
