– De ville omskjære de to døtrene våre, men vi nektet. Jentene ble kidnappet. Til slutt klarte vi å få dem tilbake, forteller asylsøker Boubakar Soumeiga (47) fra Niger, som etter det ble nødt til å flykte fra landsbyhøvdingen og hans menn, i frykt for sitt eget liv.

Fra før har Soumeiga en søster som døde av skadene etter kjønnslemlestelse. Da faren ble motstander av omskjæring, ble han ifølge Soumeiga drept.

76 lengeværende barn

I åtte år har de to eldste jentene på 14 og 10 år bodd i Norge, først på Finnsnes i Troms, så i Trondheim. De to yngste, en gutt på fire år og ei jente på ett år, er født på St. Olavs Hospital.

Utsending av lengeværende asylbarn har for tiden vært et hett politisk tema nasjonalt. Mandag denne uken ble det kjent at 76 barn som har bodd i Norge i mer enn fire år er uttransportert i årets ti første måneder. Ifølge NTB er det 26 flere enn i 2013.

Mandag kom også nye endringer i forskriften for lengeværende asylbarn. Der vektlegges det at det skal foreligge sterke menneskelige hensyn når en familie med barn har oppholdt seg i Norge i om lag fire og et halvt år eller lenger, og barnet har gått minst ett år på skole.

Belastning for helsen

I ti år har lege Harald Sundby ved Kalvskinnet legesenter vært fastlege for Soumeiga. For seks år siden ble han lege for barna, samt mammaen Safia Mohamed Aboubacar (40).

I sin andre jobb som universitetslektor ved NTNU ønsker Harald Sundby å dele av sine erfaringer som fastlege, slik at studentene skal forstå hvilken belastning det er for helsen til asylbarn som hele tiden lever i uvisshet om familien får bli eller ikke.

– Som lege kjenner jeg på avmakt, når jeg ser den helseskaden som pådras barn som lever med en konstant utkastelsestrussel, sa han nylig på et seminar om medisin og menneskerettigheter på NTNU.

Sundby mener usikkerheten har en så stor negativ helseeffekt, at de lengeværende asylbarna i Norge utsettes for brudd på menneskerettighetene.

Boubakar Soumeiga har også slitt med symptomer på stress etter den dramatiske flukten i 2004. I papirer fra Barne- og familietjenesten i Trondheim kommune står det beskrevet stressymptomer hos et av barna knyttet til usikkerhet rundt oppholdstillatelsen.

Anmeldte UDI

Soumeiga forteller at omskjæring av jenter er en tradisjon i enkelte deler av Niger.

Som familiens lege over mange år, er ikke Sundby i tvil om at de snakker sant når de hevder at døtrene står i fare for kjønnslemlestelse hvis de sendes tilbake til Niger.

– Det spesielle med denne saken er at her er det ganske motstridende lover og forskrifter som gjelder med hensyn til politisk flyktningforvaltning og helsearbeideres forpliktelser, mener Sundby.

Myndighetene mener i sin veileder om tema at praksisen med omskjæring er et klart brudd på menneskerettighetene: «Norske myndigheter tar uttrykkelig avstand fra kjønnslemlestelse, og har ansvar for å forhindre at slike overgrep skjer». Videre pålegges yrkesgrupper og ansatte i Lov om forbud mot kjønnslemlestelse å avverge kjønnslemlestelse.

– Det står i loven at man kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år hvis det ikke gjøres noe for å stoppe kjønnslemlestelse, poengterer Sundby. Han rapporterte derfor fra om farene for kjønnslemlestelse i familien Soumeiga til UDI, men ingenting skjedde.

– Jeg anmeldte da UDI til politiet for brudd på avvergelsesplikten, men saken ble raskt henlagt.

Hensyn til barna

Heller ikke gjentatte klager til Utlendingsnemnda (UNE) har så langt ført frem.

– Vi har begjært avslaget omgjort av hensyn til barna, som tross alt har vært i Norge i hele sin barndom. UNE mener også det er grunn til å vektlegge hensynet til barna, men mener innvandingsregulerende hensyn går foran. De mener foreldrene ikke har gjort nok for å klargjøre sin identitet, sier Line Evensen, som er advokat for familien.

Foreldrene har skaffet fødselsattester fra hjemlandet. Samtidig har ambassaden sagt at de utsteder kun pass i Niger.

– Vi har sendt inn ny dokumentasjon om identitet i 2014, men fikk da til svar at det ikke var endringer i saken siden 2012. Det stemmer ikke, sier Evensen, som nå håper på at den nye forskriften for lengeværende barn som kom mandag denne uken vil endre status for familien.

Ny forskrift

– Hvis familien ønsker å bli vurdert etter den nye forskriften, må de sende inn en en ny omgjøringsanmodning, sier kommunikasjonssjef Bjørn Lyster i UNE.