Kartet for fremtidens høyskole- og universitetssektor blir tegnet i disse dager.
Over hele landet søker høyskoler og universiteter sammen for å stå sterkere. Beskjeden fra departementet er at små institusjoner ikke vil overleve alene. Den politiske begrunnelsen er kravet om høyere kvalitet. For noen handler det om å overleve som institusjon, for andre om å klatre til universitetsnivå. NTNUs vanskelige valg er om universitetet skal vokse, eller møte den nye konkurransen i dagens format.
Store enheter
NTNU-rektor Gunnar Bovim mener at høyskolenivået i praksis forsvinner som følge av prosessen.
– I Nord-Norge blir det ingen høyskoler igjen, alle vil bli innlemmet i universitetene. Sammenslutninger av høyskoler i Sør-Norge vil bli så sterke at de kvalifiserer til å bli universiteter, sier rektoren.
I tillegg til de ønskede fusjonene i Nord-Norge, har Universitetet i Stavanger og Høyskolen i Stord/Haugesund funnet hverandre. På Østlandet vil Høyskolen i Buskerud/Vestfold inkludere Høgskolen i Telemark og på indre Østlandet ligger tre høyskoler med til sammen har 16000 studenter. Slår høyskolene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane seg sammen, har de 13000.
NTNU kan bli størst
I motsetning til universitetene i Oslo og Bergen, vurderer NTNU å innlemme fire høyskoler. Det betyr en studentvekst på 70 prosent.
– Hvorfor er fusjon interessant for NTNU?
– NTNU er mye mer et profesjonsuniversitet enn universitetene i Oslo og Bergen. Hvis det blir aktuelt å fusjonere, har de to alternativene ulike begrunnelser. Satellittmodellen vurderes på grunn av teknologi der har vi et nasjonalt oppdrag. De tre aktuelle høyskolene har en klar teknologiprofil. Ålesund er sterke på det maritime, Gjøvik er særlig gode på IKT-sikkerhet og har nær tilknytning til høyteknologimiljøet på Raufoss, Narvik har tyngden av teknologimiljø i Nord-Norge. Alternativet med fusjon mellom NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag vurderes på grunn at vi har parallelle fagmiljøer som har fordeler av sammenslåing, spesielt på lærerutdanning, økonomi og helsefag. Vi og Hist har også store behov for å utvikle campus, det er naturlig at det sees i sammenheng.
– Ikke redd konkurranse
– Hvordan skal NTNU fjernstyre høyskoler rundt om i landet?
–Det viktigste er faglige synergier, så må vi finne ledelsesmåter som kan tjene det. Sintef opererer flere steder i landet og i utlandet har mange u niversiteter campus i flere byer. En forutsetning for oss er at ledelsen, på alle nivåer skal ansettes, ikke velges. Vi må også sikre oss at vi er enhetlig. Et vitnemål fra NTNU skal henge like høyt, uansett hvor man får det.
Bovim avviser at fusjonsalternativet er et defensivt trekk for å unngå større konkurranse på teknologi.
– Vi mister ikke nattesøvnen. Det er bra for landet at utdanningen blir bedre. For oss der det skjerpende.
– Betyr dette at NTNU prioriterer kvantitet foran kvalitet?
– Nei. Jeg er ekstremt opptatt av at vi skal ha høye ambisjoner. Kvaliteten i forskning og utdanning kan løftes, og jeg ser ikke at en fusjon står i motsetning til det. Vi må se det litt i perspektiv. Sammenslåinger vil opplagt ha ulemper og ekstra kostnader i en overgangsfase. Vi må gjøre ting som ikke umiddelbart styrker den faglige kvaliteten vår. Men det er virkningene på lengre sikt vi må vurdere for å ta et riktig valg.
