– Det er et sterkt utbyggingspress fra næringsliv, veibygging og boliger i Trondheim, sier rådgiver Geir Ivar Sandrød ved miljøetatens faggruppe for landbruk.
Fjordutsikten raseres av høyhus
Tall fra Landbruksdirektoratet viser at Sola omdisponerte 2130 dekar jordbruksareal i perioden 2007-2013. Deretter følger Trondheim med 1983 dekar og Melhus med 1315 dekar.
Nytt arealbarometer
Norsk institutt for skog og landskap har utviklet et eget arealbarometer for Trondheim kommune. Jordbruksarealet utgjør 64400 dekar i kommunen, og dette er 20 prosent av kommunens landareal. Jordbruksarealet tilsvarer 9000 fotballbaner, og mesteparten er fulldyrka jord av god kvalitet. Mye er egnet til matkornproduksjon.
Jord som bygges ned i Trondheims kan ikke kompenseres med nydyrking for matkornproduksjon andre steder i fylket, påpeker seksjonsleder Jostein Frydenlund i Skog og landskap.
– I Sør-Trøndelag er det ikke mulig å dyrke opp arealer som egner seg til slik produksjon fordi de ligger i mindre gode klimasoner. Utfordringen er den samme i alle regionene som har sterkest press mot dyrkajorda. Det er jord av svært god kvalitet som bygges ned, og den kan ikke erstattes av arealer med tilsvarende kvalitet, sier Frydenlund.
Fortetting
Trondheim har fortsatt et livskraftig landbruk, men mange av de beste arealene er omdisponert de senere årene, påpeker Geir Ivar Sandrød.
– Kommunen har en fortettingsstrategi for å ta vare på mest mulig jordbruksareal. Likevel er et betydelig areal med god dyrkajord som omdisponeres til andre formål, sier han.
Det er flere årsaker til at arealer går ut av produksjon. Stadig færre gårder i Trondheim har husdyr, og dette gjør at beiteområder gror igjen.
– Gjengroing er også en viktig årsak til at jordbruksarealer går ut av drift. Også midlertidig omlegging til deponi og juletreproduksjon betyr ganske mye, men deponiområdene kan føres tilbake til jordbruk igjen, sier Sandrød.
Kommunenes tall for omdisponering av dyrka jord i 2013 ligger 14 prosent lavere enn tallene for 2012. Arealet er det laveste siden registreringene startet i 1976.
Trondheim får «Grønn strek»
Trondheim er en by i rask vekst. Nylig passerte innbyggertallet 185 000. Det krever planer om hvor det kan bygges og hvilke arealer som skal vernes.
Trondheim antas å ha ca. 220 000 innbyggere i 2030, økende til rundt 260000 i 2050.
Ut fra dette er det beregnet et behov for ca. 1500 nye boliger i året. Det betyr bygging av ca. 22000 boliger frem mot 2030 og ca. 45000 frem mot 2050.
– I et slikt perspektiv er det nødvendig å planlegge hvordan arealene skal disponeres slik at man klarer å beholde de mest verdifulle intakt, hevder rådmann Stein A. Ytterdahl.
Saken skal nå ut på høring.
Arealdelen
Diskusjonen rundt kommuneplanens arealdel 2012–2024 ble knallhard. Enkelte av sakene om fristilling av jordbruksareal til utbygging, måtte helt opp på departementsnivå for avgjørelse.
Enkelte hevdet at kommuneplanmeldingen fra 2005 om langsiktig byvekst og jordvern måtte rulleres før man tok stilling til nedbygging av sårbare arealer. Slik gikk det ikke. Først nå foreligger rådmannens forslag om grønn strek for å ta vare på de deler av kommunen der man ikke ønsker utbygging.
Rød og grønn
Begrepet «Grønn strek» ble introdusert allerede i 2005, etter inspirasjon fra en fylkesdelplan på Nord-Jæren. Trondheim har hatt sine «Røde strek» i mange år til vern av markaområdene. Den grønne varianten har en tilsvarende oppgave for vern av landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) man ønsker å ta vare på.
Prinsippene i arealdelen skal videreføres. Disse er rett virksomhet på rett sted, fortetting med kvalitet, blå/grønne strukturer og tilsluttende utbygging ved behov.
Ubebygde områder man ønsker å ta vare på er markaområdene, dyrka mark og viltkorridorene.
Klimavennlig
I tillegg er det etter arealdelvedtaket i 2012 kommet til nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det jobbes også om en ny versjon av den interkommunale arealplanen for Trondheimsregionen (IKAP 2), der samordnet areal- og transportutvikling skal sikre at regionen oppnår klimavennlig utvikling og nedbygging av landbruksareal begrenses.
Målet med de statlige retningslinjene er å sikre at utbyggingsmønstre og transportsystemer fremmer utvikling av kompakte byer og tettsteder slik at det samlede transportbehovet reduseres og at det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I tråd med klimaforliket på Stortinget skal veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
Potensialet
I kommunenplanens arealdel er det avsatt store arealer for boligbygging. Selv med høy befolkningsvekst i Trondheim fremover, er det tilstrekkelig boligpotensial for flere tiår. Innenfor eksisterende og fremtidig sentrumsområde kan det etter dagens retningslinjer bygges ca. 1,7 millioner kvadratmeter nytt bruksareal.
Likevel utsettes de grønne strukturene i kommunen for et betydelig utbyggingspress. Samtidig blir disse områdene en stadig viktigere ressurs etter hvert som byen fortettes. De grønne strukturene skal ivareta økologiske funksjoner ved å bidra til variasjon og leveområder for planter og dyr. De skal også bidra til å ivareta folkehelse og livskvalitet.
Naturmangfold
For å ivareta naturmangfoldet er det viktig å bevare og styrke de grønne korridorene, både med tanke på dyr, fugler og planter, men også som rekreasjonsområder for innbyggerne. De to viktigste økologiske korridorene er Leinstrandskorridoren og Leirelvkorridoren. Begge er vandringsleder mellom Bymarka og andre markaområder i kommunen.
Byveksten har mer og mer isolert Bymarka fra annet skogsareal. Dette kan etter hvert føre til reduserte bestander som i verste fall kan forsvinne helt. Å tilbakeføre plante- og dyrearter som forsvinner fra et område, anses som svært vanskelig.
Rådmannens forslag, slik det blant annet fremgår av kartet, skal nå legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Etter en oppsummering, går saken til bystyret. Vedtatt kommuneplanmelding skal være førende for kommende reguleringsplaner og fremtidige rulleringer av kommuneplanens arealdel.