Det sier konstituert divisjonssjef i psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital, Randolf Vågen.
–Når et selvmord skjer inne på avdelingen blir det enda mer alvorlig og nært. Tragedien kommer veldig tett på. Hun var innlagt på sykehuset og pårørende forventer at hun skulle passes på. Vi forventer av oss selv at vi skal gi god behandling og beskytte dem som trenger det. Da blir også vi fortvilet, sier Randolf Vågen
Han er nå er sjef for Divisjon psykisk helsevern i hele St. Olav, men var leder av Nidaros DPS da Marlene tok sitt liv.
«Kjære, kjære Marlene. Disse ordene sier jeg for din skyld, og bare for din skyld»
– Det er heldigvis svært sjelden at noe så forferdelig skjer. At Helsetilsynet i tillegg mener hun fikk uforsvarlig behandling, gjør det bare enda verre. Deres konklusjoner tar vi til etterretning og har jobbet for å forbedre praksisen på flere områder, understreker Vågen og føyer til:
– Vi skjønte ikke hvor alvorlig det var med henne.
Stadige nye behandlere
– Morens sterkeste kritikk handler om at hun stadig fikk nye behandlere, som dermed ikke klarte å gi henne reell behandling. Hun gikk fra fastlege til psykologen på poliklinikken på Nidaros (som hun hadde tillit til), til Østmarka og nye behandlere, så tilbake til døgn Nidaros, hvor det er andre behandlere enn i poliklinikken. For en person som sliter med å etablere nye relasjoner, og få tillit. Må det være slik?
– Det du beskriver er en av de aller største utfordringene i psykisk helsevern. Marlene er ikke alene om å oppleve dette, det handler både om måten vi er organisert på – og om å sørge for noenlunde stabile arbeidsforhold for ansatte. Samtidig er det enkeltbehandlere som strekker seg langt for å bøte på dette, og vi forsøker også å få til en kontakt mellom døgn og poliklinikk. Hvis du har en svært alvorlig, eller en mindre alvorlig, øre-nese-halslidelse, blir du uansett behandlet på samme avdelingen. I psykisk helsevern behandles du ett sted om du er litt syk, og et annet sted om lidelsen er alvorlig. Det blir mer fragmentert. Disse overgangene er en virkelig stor utfordring for psykisk helsevern, konstaterer Vågen.
Ingen vurdering
Helsetilsynet har kritisert Østmarka for at det ikke ble skrevet et sluttnotat før overføring til Nidaros DPS, og at det ikke ble foretatt en ny selvmordsvurdering før hun ble skrevet ut. På grunn av denne saken har St. Olav innført nye rutiner. Selvmordsvurderinger skal nå gjøres samme dag når pasienten skrives ut fra en avdeling, og på nytt når han tas imot på en annen avdeling. Helsetilsynet er også kritisk til at overføringen skjedde i helga, når det er få fagfolk på jobb. Dette er ifølge Vågen vanskelig å unngå, fordi Østmarka må ha et tilstrekkelig antall plasser for å kunne ta imot nye pasienter akutt i helga.
LES OGSÅ: Herman døde på psykoseavdelingen
Helgene tunge
– Hvilket tilbud hadde egentlig Marlene i løpet av den helga?
– Det kan jeg ikke gjøre detaljert rede for. Men det er åpenbart at tilbudet i helgene er annerledes enn ukedagene. Og det er et dilemma: Det å flytte avdeling kan i seg selv skape angst og usikkerhet hos pasienten. Og når man i helgene får en mindre spesifikk behandling, kan det bli slik at pasienten blir gående lenger i uvisshet. Det gir en sårbarhet i systemet, som det ikke er enkelt å løse lokalt. Men også i helga er det dyktige psykiatriske sykepleiere og andre helsearbeidere som følger opp pasientene.
Helsetilsynet kritiserer også at informasjonen ved overføring var utilstrekkelig. Vågen sier at dette har de normalt gode rutiner på. Men hvis en pasient er ute når ettermiddagsvakten kommer på, så kan det skje at man ikke får hilst på pasienten med det samme.
– Helsetilsynet mener også at diagnostiseringen var uforsvarlig, og mener hun burde vært utredet for psykose?
– Selv om pasienter hører stemmer, trenger de ikke ha psykose. Men vi legger til grunn det Helsetilsynet mener mangler i denne saken.