Tirsdag holdt Kristin Halvorsen et innlegg på klimakonferansen Klimamarin foran sjømatnæringen i Norge på konferansehotellet på Brattøra i Trondheim.
Hovedbudskapet for Cicero-sjef Halvorsen var at det vil komme endringer i rammene for klimalovgivning i lys av det store klimamøtet i Paris i slutten av november.
- Vi må belage oss på mye raskere skifter enn vi har vært vant med til nå. De som ikke henger med, kan fort stå der med fiskemerder med for høyt karbonavtrykk og ikke få være med videre på den enorme veksten som trengs av mat produsert i havet, sa Halvorsen.
Se den store oversikten: Alt om klimakrisa
KOMMENTAR: Slik kan klimaet reddes (PLUSS)
Tror på ny avtale i Paris
Den tidligere partilederen for SV var hentet inn til den Sintef-arrangerte konferansen i Trondheim for å snakke om klimaendringene og sjømatnæringen i et globalt perspektiv.
I den sammenheng trakk Halvorsen inn noen av sine og Ciceros forventninger til FNs klimakongress i Paris, som skal avholdes mellom 30. november og 11. desember i år.
Målet er å hindre at den globale oppvarmingen stiger med mer enn to grader siden den førindustrielle tidsalderen og på forhånd har til nå 155 land meldt inn hva de vil gjøre for å holde målet om å begrense temperaturstigningen.
- Jeg tror det blir en avtale, men den blir neppe forpliktende nok eller god nok til å nå togradersmålet. De mest optimistiske beregningene som er gjort viser at vi kanskje klarer å begrense temperaturstigningen til 2,7 grader. Jeg er likevel positiv til møtet fordi det kan være starten på en prosess som fører til en mer forpliktende avtale, sa Halvorsen.
Dette må de bli enige om i Paris
- Raskere skifter
Hun tror imidlertid at både de politiske og økonomiske rammene kan komme til å endre seg raskt for næringslivet. Derfor oppfordret hun sjømatnæringen til å følge nøye med, ta klimaproblemene på alvor og være klar til å omstille seg raskt.
- Står Norge der om 10-20 år og har olje- og gass og fisk fraktet med fly verden rundt som vår hovedinntekt, da er vi litt uforberedt til å fylle opp klimamålene, kommenterte Halvorsen.
Hva blir konsekvensene av klimaendringene?
Mer fisk ved Nordpolen
Under Klimamarin-konferansen var også Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, hentet inn som foreleser. Hun la frem en del av de konsekvensene som direktoratet forventer på bakgrunn av klimaendringene.
- En ting er at økosystemene forskyver seg mot polene. Når det blir varmere ved Nordpolen og Sørpolen, blir disse farvannene mer artsrike. Tilsvarende blir farvannene i tropiske strøk mindre artsrike. Dette vil blant annet føre til at fiskeflåten må dra lenger ut for å finne fisken, noe som i verste fall kan gi flere CO2-utslipp, sa Hambro.
Hun så også faren ved at havstigning og stormflo kan gjøre at kaianlegg blir mer utsatt for skader. Forsuring av havet er også en utfordring som kan skape forstyrrelser i økosystemene der.
- En annen konsekvens av klimaendringene er mer regn i Norge. Dette kan føre til økt fiskedød langs kysten, ved at regnet tar med seg salter fra land og ned i vannet, sa Hambro.
- Vi er klimavennlige
Fra havbruksnæringens side holdt konsernsjef Jon Hindar i Cermaq et innlegg.
Han la vekt på at næringen i utgangspunktet er klimavennlig, men at næringen samtidig gjør det den kan for å bli mer klimavennlig.
- Blant annet erstatter vi dieselaggregater med strøm fra vannkraft. Vi har også satt inn strømbesparende LED-pærer i lyskasterne vi bruker for å lyse opp anleggene våre. Dette er banale ting, men det viser at vi gjør tiltak absolutt over alt der vi kan, sa Hindar.
Han nevnte også at bransjen har tatt initiativer for å finne andre løsninger på hvordan man lager fiskefôr. I dag skaffes fiskeforet i stor grad gjennom fiske av ansjosfisken ansjoveta, og ved produksjon av soya, som kan føre til avskoging.
- Vi jobber med å finne andre løsninger for fiskefôr gjennom blant annet Global salmon initiative, sa Hindar.
Global salmon initiative er et samarbeid mellom de ledende lakseprodusentene i verden for å finne frem til mer bærekraftige løsninger for havbruksnæringen.