- Jeg har jobbet med rekruttering og HR en del år, og har lagt merke til at nyutdannede og yngre har blitt mer opptatt av pensjon, sier HR-sjef Lennart Aune Augustson i Microsoft Development Center Norway.

I 2014 ble det åpnet for at bedriftene kan øke satsene for hvor stor andel av de ansattes lønn som kan settes av til innskuddspensjon. Microsoft valgte å øke pensjonsinnbetalingen.

- Vi merker det i intervjusituasjoner eller når folk er på vippen. Da har pensjonen fått større betydning for valget de tar. Vi ser at ved siden av lønn er pensjon det folk er mest opptatt av. Det er et skifte at de etterspør pensjon mer enn andre goder som kantine, sier Augustson.

- Den var bra

Einar Rosenvinge (36) begynte å jobbe i Microsoft Development Center i Trondheim i desember i fjor.

- Pensjon spilte en rolle, jeg ser på det som en del av totalpakken. Hvis prosentsatsen hadde vært veldig lav, ville jeg gått en ekstra runde med personalavdelingen. Men den var bra, sier Rosenvinge

Bedriftene må sette av minst to prosent og tidligere maksimalt fem prosent av lønn inntil 540 408 kroner (6G) til innskuddspensjon, og maksimalt åtte prosent av lønn mellom 6G og 12G (1 080 816 kroner). I 2014 økte maksimalsatsene til sju prosent for lønn inntil 639 482 kroner (7,1G), og maks 25,1 prosent for lønn mellom 7,1G og 12G. Høyere satser skal kunne gi pensjon på linje med ytelsespensjon, som stadig færre bedrifter har.

Flest har gamle satser

Rådgivningsselskapet Aon har spurt 71 av Trondheims største kompetansebedrifter om pensjon.

64 av dem har innskuddspensjon for majoriteten av sine ansatte, og de fleste har rundt de gamle maksimalsatsene, i gjennomsnitt 4,9 og 9,5 prosent.

- Det er store forskjeller mellom beste og dårligste ordning. 38 prosent av bedriftene har byttet til det nye regelverket, men mange som har gammel innskuddsordning sitter på gjerdet ennå, sier konsulent Steffen Aabel i Aon.

Microsoft har økt innskuddene til makssatsen på 7 prosent av lønn opptil 7,1G, og 15 prosent for høyere lønn opptil 12G. Økningen koster bedriften fem-seks millioner årlig.

De ansatte ble involvert da Microsoft endret satsene, forteller tillitsvalgt i fagorganisasjonen Tekna ved Trondheims-kontoret, Stein Tomassen (43).

- Før hadde jeg ikke noe forhold til pensjon. Nå har jeg sett hva det blir og sett på ulike pensjonskalkulatorer. Her var det mer diskusjon om bonusordningen. Lønn er viktigere når du er yngre, sier Tomassen.

- Viktig å følge med

I folketrygden tjener du nå opp alderspensjon kun for lønn inntil 7,1 G. Derfor er knekkpunktet mellom de maksimale satsene for innskudd fra arbeidsgiver endret, og satsen økt til maks 25,1 prosent for inntekter mellom 7,1 og 12 G. Bedrifter som har pensjonsavtaler med lik prosentsats uansett lønn, behøver ikke endre satsene. Men bedrifter som har 6G som knekkpunkt for ulike satser, må endre det til 7,1G. De har frist ut året med å tilpasse seg.

- Det skal gå i stort tempo det siste året, og mange har igjen å gjøre noe. Nå skjer det store endringer, så det er viktig å følge med, sier Aabel.

Regiondirektør Georg Hernes i Aon sier det er avhengig av blant annet lønnsnivå og alder, om en avtale er bra. (Se fakta med beregning.)

- Er du 27 år i dag og har en halv million i lønn, kan de gamle makssatsene på 5 og 8 prosent gi deg en brukbar pensjon. Med satser på 7 og 15 prosent, har du en god ordning. I tillegg er det også av stor betydning hvordan pengene forvaltes og hvilken avkastning man oppnår i årene frem mot pensjonsalder, sier Hernes.

Høyest lønn taper mest

Eldre arbeidstakere som går fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, får en fripolise basert på medlemstiden i den gamle ytelsesordningen.

- Hvordan de kommer ut ved en overgang til innskudd er avhengig av alder, lønnsnivå og nivået på den nye innskuddsavtalen. Ofte er et slik at de med moderat lønn kommer minst ugunstig ut ved en overgang, men dette avhenger som nevnt av nivået på ny innskuddsavtale, Hernes.

Han påpeker også at en stadig økende levealder gjør at yngre generasjoner må jobbe lenger enn det de fleste forbinder med pensjonsalder i dag, 67 år.

Velger risiko selv

Tomassen har fulgt pensjonsrådgivernes råd, om å aktivt velge hvordan sparebeløpet forvaltes. Siden det er lenge til han skal ta ut pensjon, har han valgt høy risiko og har en stor andel av sparepengene er spart i aksjer. Hans kollega program manager Øystein Torbjørnsen (53), som er ti år eldre og nærmere pensjonsalderen, har valgt lavere risiko.

- Jeg har sett på profilen og valgt medium, sier Torbjørnsen. Da er halvparten av sparebeløpet plassert i aksjer.

Han forteller at han også har spart selv til pensjonsalderen.

- Jeg tviler på at folketrygden klarer å holde seg på dagens nivåer, sier Torbjørnsen.

- Nå skjer det store endringer, så det er viktig å følge med, sier Steffen Aabel i Aon (til venstre). Han og Georg Hernes oppfordrer arbeidstakere til å følge med når mange bedrifter må endre pensjonsordningene sine. Foto: jens petter søraa