- Vindkraftutbyggingen går rett inn i den økte satsingen på fornybare energi og grønn teknologi i den nye internasjonale klimaavtalen (COP 21) fra Paris, sier Tande.

De 278 vindturbinene som Statkraft og deres partnere skal bygge, vil produsere om lag 3,5 terrawattimer (TWh) fornybar energi årlig.

- Fram til i fjor var det bygd ut vindkraft tilsvarende en årlig produksjon på 2,5 TWh i Norge. Når det nye prosjektet er ferdig utbygd vil produksjonen mer en fordobles. Klimaaffekten kan bli betydelig. Vi har bruk for alle tiltak som kan redusere utslippene av klimagasser enten vi snakker om energiøkonomisering, CO₂ -håndtering, solenergi eller andre tiltak, sier Tande.

Erstatter kull

En viktig forutsetning for klimaeffekt er at vindkraften erstatter bruk av kull i kraftproduksjonen, en stor kilde til utslipp av CO2.

- I Europa er det innført et kvotesystem som gjør at det er et tak på utslippene av CO2 fra industrien. Så lenge taket ikke senkes, kan industrien fortsette å slippe ut klimagasser som før. Nå er kostnadene med vindkraft og annen fornybar energi på vei ned, og da vil utslippstaket også raskt og enkelt kunne senkes av EU. Dette gjør at industrien må gjennomføre reelle kutt i sine utslipp, og erstatte forurensende kull med fornybar energi, sier Tande.

Det er kjent at en del av vindkraften som produseres i de nye vindparkene skal brukes i aluminiumsproduksjonen. Hydro skal bruke rundt en tredjedel av vindenergien i sine aluminiumsverk.

- Dette viser hvordan utbygging av fornybare energikilder kan brukes i industriutviklingen. Norge kan bruke energi fra vindkraft til å øke produksjonen av eksportvarer som erstatter varer produsert i andre land ved hjelp av kull. Men økt tilgang til fornybar energi kan også gi viktige bidrag innenlands til elektrifiseringen i blant annet transportsektoren, sier Tande.

Den norske diskusjonen

Kritikere hevder blant annet at produksjonen av vindmøller og bygging av vindparker i seg selv er svært energikrevende, og fører til utslipp av klimagasser.

- En vindmølle bruker bare noen måneder på å produsere like mye energi som ble brukt til å lage den, sier Tande.

Han oppfatter diskusjonen om vindkraft i Norge, og særlig i Trøndelag, som spesiell i internasjonal sammenheng. På verdensbasis er vindenergi den hurtigst voksende energiteknologien, målt i prosentvis økning i årlig installert kapasitet.

- Ellers i verden argumenteres det med at vindkraft er bra for klimaet, sparer begrensede energiressurser og skaper arbeidsplasser. I den lokale norske diskusjonen er man mer opptatt av å slå i hjel denne argumentasjonen for å hindre vindkraftutbygging, mener Tande.

- Men er vindkraft samfunnsmessig lønnsomt?

- Svaret mitt er absolutt ja, men ikke over alt og til enhver tid. Det handler om å finne de gode prosjektene. Vindkraft bidrar på samme måte som annen fornybar kraft til redusert bruk av kullkraft. Dette må til for å begrense den globale oppvarmingen, og er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Tande.