Med en gjeld som er 173 ganger høyere enn egenkapitalen, dundrende underskudd og kreditorer som krangler om hvordan papirgiganten bør finansieres, er fremtiden usikker for Norske Skog.

Til tross for at det er gjeldsproblemene som har fått mest oppmerksomhet de siste månedene, mener analytiker Mikael Jåfs i analyseselskapet Cheuvreux Nordic at problemene er mer grunnleggende. Han mener hovedproblemet til Norske Skog er at selskapet har spesialisert seg nesten utelukkende på papirproduksjon.

- De har kommet veldig sent i gang med omstillingen. Ser du på to av de andre gigantene i papirmarkedet, Stora Enso og UPM, er det bare en liten del av deres inntekter som kommer fra papirproduksjon, sier Jåfs.

Liker du å følge med på næringslivsnyheter fra Midt-Norge? Da anbefaler vi at du følger Økonomiadressa på Facebook!

Papp, kartong og innpakning

Til sammen har de finske selskapene Stora Enso og UPM en markedsandel på rundt 40 prosent av det totale papirmarkedet ifølge Jåfs. Likevel skriver Stora Enso i sin årsrapport for 2015 at papirproduksjonen kun utgjør åtte prosent av driftsresultatet.

- De vet at de ikke vil få lønnsomhet ved å produsere bare papir. De driver denne delen for å beholde kontantstrømmen så lenge den holder. Deretter legger de ned dette, sier Jåfs.

Det store satsingsområdet til både UPM og Stora Enso, er innpakningsløsninger og emballasje laget av trefiberprodukter som papp og kartong. De leverer både råvare i form av biomasse, i tillegg til ferdige løsninger for innpakning. For Stora Enso sto papp, kartong og innpakkingsløsninger for 42 prosent av driftsresultatet i fjor.

Tjente ti milliarder kroner

Med en omsetning på over 95 milliarder kroner mål i dagens valuta, er Stora Enso et betydelig større selskap enn Norske Skog. Den norske papirprodusenten hadde i fjor en omsetning på 11,5 milliarder kroner.

Likevel er forskjellen på resultatet før skatt slående. Mens Stora Enso satt igjen med et resultat på i overkant av ti milliarder kroner, gikk Norske Skog 1,44 milliarder kroner i minus.

- Ser dårlig ut på lang sikt

Det skal sies at en stor del av Norske Skogs underskudd skyldes den enorme gjelden og en engangsnedskriving på nær en halv milliard kroner på utsatte skattefordeler.

Ser man produksjonen i fabrikkene isolert sett er denne fremtidsrettet, hevder selskapet. I forrige uke uttalte blant andre styremedlem Eilif Due fra Levanger at fabrikken på Skogn går bra. Fabrikken øker også produksjonen i år sammenlignet med fjoråret gjennom å åpne den tredje papirmaskinen som i lengre tid har vært stengt på grunn av det synkende markedet for papir.

Jåfs mener imidlertid det store bildet er at papirmarkedet vil fortsette å falle.

- På grunn av at industrien stengte mye produksjonskapasitet i fjor er det en midlertidig balanse mellom tilbud og etterspørsel. Men på lang sikt kommer etterspørselen til å minske enda mer, og da får man nye problemer, mener Jåfs.

- Må omstille seg

Selv om Jåfs er usikker på at emballasje- og innpakningsbransjen er riktig vei å gå for Norske Skog, er han sikker på én ting.

- Hvordan det enn blir, må nok Norske Skog også omstille sin produksjon mot andre produkter, sier Jåfs.

- Ikke lønnsomt

Kommunikasjonsdirektør i Norske Skog, Carsten Dybevig, mener en omstilling til emballasje og innpakning er lite aktuell.

- Da må vi i så fall bygge om maskinene vi har, for de produserer avispapir og magasinpapir. Det vil være en stor investering. Spørsmålet er om det er lønnsomt, og hittil har vi kommet til at det ikke er det, sier Dybevig.

- Men vi ønsker å utnytte råstoffene i verdikjeden og avfallet fra  produksjonen bedre. Derfor kommer det blant annet biogassfabrikker i Skogn og Halden som utnytter energien og avfallsmaterialet fra papirproduksjonen, legger han til.

- Mener dere det er mulig å ha papirproduksjon som hovedkilde for inntektene i tiden fremover?

- Vi mener det vil være behov for papir også i fremtiden. De som er best på kostnader og best kvalitet, vil overleve. Men behovet vil være mindre enn i dag. Derfor handler det om å være konkurransedyktig. Alternativet er avvikling, og det er et dårlig alternativ, sier Dybevig.