- Det går greit å ha egen økonomi, men jeg har blitt veldig obs på enkle hverdagsting. Vaskemiddel, for eksempel, jeg ante ikke at det var så dyrt. Hjemme var det liksom bare en selvfølge at vi alltid hadde det, sier Ragnhild Skrindo (20). Nå deler hun kollektiv med sju andre en kort rusletur unna NTNU Handelshøyskolen hvor hun studerer.
- Inkassogjelden hos de unge, de mellom 18 og 25 år, økte med hele 50 prosent i fjor. En av fem unge oppgir at de har fått inkassokrav, og inkassogjelden blant unge er tredoblet de siste sju årene og overstiger nå 300 millioner. Svært mye skyldes nok at vi som foreldre har tatt litt mye ansvar frem til barna blir voksne, og at de ikke lenger lytter til oss når de blir 18 år, sier Endre Jo Reite, forbrukerøkonom hos Sparebank1 SMN.
Sosiale medier får oss til å handle på kreditt
Viktig med oversikt
Studentene som studerer økonomi og administrasjon er mer enn gjennomsnittlig opptatt av penger. Ingen av dem bruker kredittkort, men medgir at det var et lite sjokk å flytte fra mor og far.
- Jeg har i grunnen vært økonomisk bevisst lenge, men jeg er enig med Ragnhild. Heller ikke jeg ante at små hverdagsting koster så mye, lyspærer for eksempel. Nå må jeg jo kjøpe dem selv, sier Susanne Gudmundsen Lea (20).
- Når jeg drar hjem på ferie skal jeg sette pris på alt. Ikke klage på hva som er til middag, som jeg gjerne gjorde før, sier Skrido.
Stian Børresen (20) bor på Singsaker studenterhjem og får servert alle måltider der. Dermed slipper han å handle inn matvarer, men han sørger likevel for å ha kontroll over kontoen.
- Jeg styrer ikke økonomien min med jernhånd, men jeg har oversikt. Det handler om å ha med gode vaner hjemmefra og inn i studentlivet, mener Børresen.
Kredittkort og forbrukslån sender flere barnefamilier i luksusfellen
Krasjlander i voksenlivet
Det er nettopp disse vanene forbrukerøkonom Reite er opptatt av.
- Vi møter stadig flere fortvilede foreldre som bekymrer seg for økonomien til barn som har startet på voksenlivet. De ser vinduskonvolutter i posten, og legger merke til at attenåringen plutselig har nye klær og ting uten å helt forstå hvor pengene kommer fra. Mange unge krasjlander i voksenlivet med tilgang til å inngå abonnement, kredittkjøp og tilgang til kredittkort og forbrukslån, og det er ikke lov for banken eller andre å fortelle deg ting om økonomien deres som de ikke selv vil dele, sier Reite.
Flere bruker kredittkort til hverdagshandling
Reite har satt opp en sjekkliste over hva du som forelder på lære barna dine om økonomi før de blir 18 år, slik at de unngår de verste tabbene.
Sjekkliste for foreldre
1. Alle unge må forstå verdien av penger. Det å ha et klart begrep om sammenhengen mellom timer jobbet, penger tjent og hva man kan kjøpe for pengene er nødvendig for å kunne forstå konsekvensen av en prislapp på hverdagsøkonomien
2. Unge må forstå at hverdagen koster. Gi dem innblikk i hvor stor del av lønna som går til faste og nødvendige utgifter, og hvor lite som er igjen til annet. Mange unge bor hjemme, og noen får fritt disponere all inntekt fra deltidsarbeid, og bor på foreldrebetalt «all-inclusive». Da kan møtet med egen leilighet med husleie og tomt kjøleskap bli et sjokk. Du kan mykne sjokket ved å la barna ta større ansvar for kostnader til klær og annet. La dem delta i innkjøp og få innblikk i regninger
3. Du må lære bort behovet for planlegging og oversikt. De fleste som får betalingsproblemer gjør det fordi de tror at alt skal «ordne seg». Det ordner seg som oftest bare for dem som har en plan, og låner du penger eller inngår kontrakter uten å vite når og hvordan du skal betale blir det svært fort dyrt
4. Du må få dem til å forstå at det å lukke øynene koster. En regning på en tusenlapp kan firedoble seg eller mer hvis du ikke betaler i løpet av et halvårs tid. I tillegg får du betalingsanmerkninger som henger med deg, og kan gjøre mange praktiske ting i livet vanskelig.
5. Verden handler om evnen til å utsette belønning, og gjøre en innsats først. Lærer du barna å vente på det de ønsker seg, eller yte noe før de får noe så ruster du dem for å bli flink på å se at man kommer lengst hvis man kan vente på det man ønsker seg. I økonomien ser vi at de som kan utsette kjøp og unngå impulskjøp, og de som kan spare før de kjøper klarer seg svært godt i møte med kredittkort. De som har fått alt de har pekt på vil lettere trykke på «kjøp» knappen selv om kontoen er tom. Si nei oftere!
Boliglånskrav gjør at færre unge kjøper hytte
Små regninger blir store
- Vi ser at abonnementsavtaler på telefon, elektronikkjøp og kredittkortregninger er noe av det unge sliter med å betale. Noe av det er større regninger, men det meste er småregninger som vokser med gebyrer og strafferenter, sier Reite.
Dette kjenner studentene seg igjen i.
- Det er utgiftene jeg ikke har kontroll på som er skumlest. Som abonnemenstavtaler på for eksempel strømmetjenester, hvor det bare blir trukket fra kontoen og hvor jeg glemmer å avbestille, sier Børresen.
Gisle Røe Åkra (20) er den eneste av disse fire studentene som fortsatt bor hjemme.
- Jeg har regnet ut at jeg sparer 120 000 kroner på å bo hjemme i to år. Jeg får dekt mat, men ellers betaler jeg egne utgifter. Det jeg sparer på å bo hjemme setter jeg inn på sparekonto til egen bolig, sier Røe Åkra.
Vil ha forbud mot å lokke folk til å låne
Smør matpakke!
Arve Pettersen, professor og instituttleder ved NTNU Handelshøyskolen, skal delta i paneldebatt om studentøkonomi på Samfundet neste uke.
- Nå må det presiseres at det er 30 000 studenter i Trondheim, og de fleste har kontroll på økonomien, sier Pettersen. Det er likevel noen råd som kan følges for å sikre seg kontroll, og Pettersen har laget en liste med sine beste tips.
Sjekkliste for studenter
1. Lag månedsbudsjett og ha oversikt over alle utgifter.
2. Planlegg innkjøp av mat, og handle en gang i uken. Småhandling er dyrt.
3. Unngå å bruke penger på kantine, kaffebarer og lignende. Smør matpakke!
4. Bo sammen med flere.
5. Utnytt studentbeviset. Det er rabatter å hente.
6. Ikke betal for treningssenter, tren heller gratis ute. Må du på treningssenter, benytt Stundentersamskipnaden sine, her koster det bare 1750 kroner i året.
7. Ikke gå i FOMO- fella («Fear of missing out»). Du trenger ikke være med på alle sosiale aktiviteter, eller kjøpe en ny jakke fordi medstudenten har gjort det.