Onsdag morgen dro Konkurransetilsynet på uanmeldt besøk til de tre dagligvarekjedene Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop, avslørte Aftenposten.
– Mistanken gjelder utveksling av strategisk markedsinformasjon, herunder pris, uttalte avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet.
Les også: Razzia hos tre dagligvarekjeder onsdag morgen - mistanke om ulovlig prissamarbeid
Flere eksperter peker på at dette kan være knyttet til informasjon de såkalte prisspionene samler inn. Dette er personer som går i konkurrentenes butikker og samler inn priser. Alle kjedene har ansatt slike.
– Dette systemet gjør det mulig for kjedene å ha innsyn i hverandres priser nærmest i samtid, sier jusprofessor Erling Hjelmeng til Aftenposten.
Les også: Rema tar markedsandeler igjen
Dette kan skade konkurransen. For hvis en kjede har tilbud på en vare, får konkurrentene vite det umiddelbart. De setter også ned prisen. Dermed forsvinner effekten av tilbudet, og alle kjedene taper penger på en lavere utsalgspris. Kjedene mister incentivet for å ha tilbud.
Enige om kjøreregler for prisjegerne
Ifølge Dagens Næringsliv ble kjedene i 2010 enige om felles kjøreregler når det gjaldt prisspionenes arbeid:
«Prisjegerne var nødt til å vise vanlig høflighet ved ikke å snoke rundt. På den andre siden forpliktet kjedene seg til ikke å lage trøbbel for spionene. Og så lenge prisjegerne bare var i butikken i tilsammen 20 timer i uken, var det greit.»
Hjelmeng mener det kan være en mulig slik avtale tilsynet har reagert på. For i konkurranseloven heter det:
«Enhver avtale mellom foretak(...)som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår.(...)».Les også kommenaten: Hestekur mot dyr mat
– Men i mange bransjer ligger prisene ute på nett til enhver tid. Og kjedene sender også ut informasjon om sine tilbud. Hva er forskjellen?
– Det kan du si, og det er ikke sikkert situasjonen hadde vært så veldig annerledes hvis man ikke hadde hatt prisspionene. Men her handler det om det rettslige kravet til at kjedene ikke skal samarbeide. Hvis kjedene har kontakt med hverandre og blir enige om utveksling av priser, kan konkurranseloven slå inn, sier Hjelmeng.
Han vil ikke svare ja eller nei på om han mener en eventuell avtale om prisspioner er ulovlig, og mener man kan argumentere for begge syn.
– Ingen måte å unngå prisinnhenting på
– Flere kjeder sier hele tiden at de skal være billigst. Da må de vite prisene hos konkurrenten, påpeker Erik Fagerlid, frittstående konsulent innen Dagligvarebransjen.
Les også: En økende trend gir lavere vekst i dagligvaremarkedet
– Men denne informasjonen misbrukes dersom man blir enige om et prisnivå ut mot forbrukerne. Jeg har ikke noe grunnlag for å vurdere om det kan være tilfelle her, sier han til Aftenposten.
Fagerlid viser til at det er mange bransjer der konkurrentene følger hverandres prising tett: Hotell, fly, bensinstasjoner og bankenes rentenivå.
– Jeg kan ikke se noen måte å unngå det på. Jeg vil heller spørre om vi er tjent med at det er et så ensidig fokus på pris i dagligvarebransjen, sier han.
Usikker på viktigheten av razziaen
De siste ukene har det vært mye debatt i dagligvarebransjen, etter at Høyre og Arbeiderpartiet begge slo fast at de vil utrede et forbud mot prisdiskriminering for store leverandører. Blir det vedtatt et slikt forbud, vil det bli ulovlig å selge samme vare til ulik pris til kjedene.
Bernt Sofus Tranøy, professor i statsvitenskap og tidligere medlem av matkjedeutvalget, mener dette er et langt viktigere tema når det gjelder konkurranseforhold i dagligvarebransjen.
– Det er fint at kjedene får kjenne pusten til Konkurransetilsynet i nakken. Men jeg er usikker på hvor viktig det er i det store bildet. Jeg tror kjedene alltid vil finne måter å orientere seg om hverandres priser på, og jeg er usikker på hvor viktig priskonkurransen er for kjedenes vekst og fall, sier professoren ved Høgskolen i Innlandet og Høyskolen Kristiania.
Uansett bekymret for bransjen
Forbrukerrådets fagdirektør for handel Gunstein Instefjord er glad for at Konkurransetilsynet har grepet inn. Men også han peker på at de uansett har flere store bekymringer for bransjen.
– Du har en situasjon der flere varetyper har én dominerende leverandør, der grossistleddet er eid av kjedene, og der du bare har tre kjeder igjen – og den største vokser år for år, sier han til Aftenposten.
Instefjord viser til at det pågår en prosess for å utrede hva som stanser nye aktører fra å ta opp konkurransen i dagligvarebransjen.
Høyre foreslår forbud mot prisdiskriminering i dagligvarebransjen