Jeg har stilt katt og unger til disposisjon for en kollega. De skal teste sporingsteknologi ved hjelp av en brikke for katta og ei klokke for jenta. Lite vet jeg om at brukerfeil skal gjøre det hele langt mer spennende enn nødvendig.

Rosa klokke

Fredag får jeg overlevert en pose med to forholdsvis identiske pakker. Ei klokke til jenta og en brikke til katta. Jenta er i utgangspunktet bare sånn halvveis begeistra over å være test-subjekt, men varmer opp når hun får se klokka. Den er rosa, og rimelig kul.

Appen lastes ned til min telefon, det hele ser enkelt og ukomplisert ut. Begge dingsene registreres med hvert sitt telefonnummer. Dette er idiotsikkert, ingenting kan gjøres feil. Det eneste jeg mangler er selve dyret. Katta er på vift, og uten brikke aner jeg hverken hvor eller hvor lenge.

Pus er fornærmet

Mens jeg venter på katta, kjører jeg tolvåringen til togstasjonen og sender henne i retning Verdal for et besøk hos Bestemor.

Fornøyd med at jeg, som et eksperiment, kan ha full kontroll på hva de foretar seg, hele helgen.

Vel hjemme igjen kommer katta slentrende, og jeg får festa anordningen på henne. La meg bare si at hun er mindre fornøyd. Jeg har planlagt å ta flotte portrettbilder av henne med brikken om halsen, men den gang ei.

Lynende fornærmet over å få på halsbånd, bukser hun ivei før jeg får sagt «smil». Hun gir meg stygge blikk gjennom gresset, og prøver å klø bort utidigheten. Så forsvinner hun inn i buskaset med et fnys, og jeg tenker at jeg i det minste vet hvor jeg skal lete etter henne dersom hun ikke tilgir meg og nekter å komme hjem. Har jo app, må vite.

Men hvor er ungen?

Så sjekker jeg datteras posisjon. Hun skulle vært fremme i Verdal for lengst, men se - det ser ut til at hun befinner seg uti skogen ved Ronglan et sted. Heldigvis har jeg fornuftige barn, og jeg blir ikke nevneverdig bekymra for om hun har hoppet av toget i fart.

En kjapp sms - hun har telefon - bekrefter at joda hun er fremme i Verdal.

Dog, ikke ifølge appen. Den oppdaterer seg ikke før senere på kvelden, og da påstår den at hun ligger 50 meter fra huset, ved postkassa. Har hun røket uklar med Bestemor? Jeg håper hun fikk med seg sovepose.

Katta kan være dau

Gjennom kvelden prøver jeg å oppdatere kattas posisjon.

Hun ligger visstnok i skjul ved en garasje ved enden av gata. Og der slutter alle spor det neste døgnet. Hverken katta eller ungen beveger seg en meter. Jeg begynner å mistenke Bestemor for å ha dopet ned jenta, og katta for å ha avgått ved døden.

Etter omtrent ett døgn med null oppdateringer, innser jeg at dette trolig henger på brukeren, altså meg, ikke på utstyret. Så dårlig kan dette slett ikke være. Så jeg ringer support, og vi leter etter mulige feilskjær. Og ganske riktig; Jeg har rett og slett byttet om telefonnumrene på de to duppedingsene da jeg la dem inn i appen, en meget grunnleggende feil som førte til fullt kaos i lufta. Og en feil de færreste vil gjenta etter meg.

På fisketur?

Så, når brukerfeilen er rettet, starter ett nytt døgn med ordinær testing. Begge jentene har kommet hjem, klokka skifter håndledd til yngstejenta, og plutselig har jeg full kontroll når hun rusler ned gata for å overnatte hos en venn.

Nå er de på trampolinen i hagen, nå er de hjemme. Mor er Storebror og overvåker alt. En stakket stund.

Katta havner i et lite øyeblikk på fjorden, og jeg vurderer om noen kan ha tatt henne med på fisketur. Men det skjer straks etter restarten av brikken hennes, og i løpet av sekunder kommer appen på rett kjøl igjen.

Hjemmekjær kattepus

Resten av døgnet morer jeg meg med å følge kattas bevegelser. Jeg får bekreftet mine mistanker; Hun er en forholdsvis hjemmekjær skapning. Hun stryker rundt nabohusene og nedi skråningen ved veien. Stort sett aldri mer enn noen hundre meter hjemmefra.

Den eneste svakheten jeg kan oppdage, er når jeg hører henne komme inn tidlig neste morgen, mens appen påstår at hun fortsatt er ute. Et bitte lite øyeblikk lurer jeg på hva jeg skal stole mest på - appen eller egne øyne, men noen sekunder etterpå oppdateres det og opplysningene samsvarer.

God tracking

Konklusjonen min er at når man legger inn riktige opplysninger, og spør om hjelp i tide, eventuelt leser bruksanvisningen, funker appen som lovet.

Jeg er lettet over at jeg ikke måtte kjøre til Ronglan og lete barn, og over at katta både lever og befinner seg på land. Etter et døgns sporing vet jeg nøyaktig hvor katta har sitt domene, hvilket er omtrent der jeg trodde. Jeg vet også noe om lekemønsteret til tiåringen, i alle fall akkurat den kvelden.

Det er tvilsomt om jeg noengang kommer til å følge bevegelsene hverken på tiåringen, tolvåringen eller katta så nøye igjen, men for dem som har det behovet, er dette definitivt en løsning.

Og moro var det.