Tårevåt mottok Gianni Infantino gratulasjonsklemmer fra fotballtopper fra hele verden. Han var akkurat blitt valgt som ny president i FIFA etter en intens valgkamp mot omstridte Sjeik Salman fra Bahrain. Valget i Zürich kom åtte måneder etter at politiet på dramatisk vis arresterte en rekke fotballtopper på luksushotellet Baur au Lac, skriver Aftenposten.

Den amerikanske statsadvokaten fortalte om et kriminelt nettverk som hadde holdt på i mer enn to tiår og sopt inn bestikkelser for minst 1,2 milliarder kroner. Til nå er over 40 personer siktet eller tiltalt i den største korrupsjonsskandalen i moderne idrettshistorie.

LES OGSÅ Kjetil Kroksæters kommentar: Grådige fotballhaier observert i Panama

- De tidene er over. Nå går vi inn i en ny æra. Vi vil gjenreise FIFAs omdømme og sørge for at alle er fornøyd med hva vi gjør, var Infantinos umiddelbare budskap fra talerstolen.

Valget ble møtt med optimisme. Infantino har inntil nå ikke vært koblet til noen av de mange korrupsjonssakene som har rystet fotballverden.

Han kom fra stillingen som generalsekretær i Det europeiske fotballforbundet (UEFA), organisasjonen som helt til det siste hevdet at de ikke har hatt noe med de korrupsjonstiltalte i FIFA-skandalen å gjøre.

Aftenposten kan imidlertid i dag avsløre to kontrakter som viser at dette ikke stemmer. På den ene avtalen med Cross Trading og Hugo Jinkis, en av de tiltalte etter FBIs store korrupsjonsetterforskning av internasjonal fotball, står navnet til den nyvalgte FIFA-presidenten, Gianni Infantino oppført i kontrakten som en av UEFAs to representanter.

Aftenpostens samarbeidspartner Süddeutsche Zeitung konfronterte UEFA første gang 2. september 2015 om organisasjonen i løpet av de siste 20 årene hadde hatt forretningsforbindelser med noen av de 14 som er tiltalt i USA i FIFA-skandalen, eller noen av selskapene som er knyttet til dem.

Dette avviste UEFA, et svar som ble gjentatt i et oppfølgningsspørsmål dagen etter. På denne tiden var Infantino fortsatt generalsekretær i organisasjonen.

2. mars 2016, fem dager etter at Infantino ble valgt til FIFA-president, fikk han det samme spørsmålet. 8. mars svarte en talsperson for FIFA at Infantino ikke hadde gjort avtaler med noen av de tiltalte personene eller de tilknyttede selskapene. Talspersonen presiserte på et oppfølgingsspørsmål at svaret bygger på informasjon de har fått fra UEFA.

Kontraktene fremkommer i interne dokumenter lekket fra det panamabaserte advokatfirmaet Mossack Fonseca som den tyske avisen Süddeutsche Zeitung har fått tilgang til. Dokumentene er delt med stiftelsen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og over 100 andre medieorganisasjoner. Aftenposten er eneste norske mediehus som har deltatt i arbeidet med Panama Papers.

Videresolgte rettigheter

Se godt på kontrakten datert 13. september 2006. I kontrakten selger UEFA TV-rettighetene for Champions League til medieselskapet Cross Trading. For Cross Trading har Hugo Jinkis signert. Han er nå sammen med sønnen Mariano tiltalt i USA for å ha betalt store bestikkelser til fotballedere på det amerikanske kontinentet. Den amerikanske påtalemyndigheten mener at de på den måten sikret seg medierettigheter til under markedspris og uten budrunde. Disse ble så solgt videre med stor fortjeneste. På den ene UEFA-linjen står Infantinos navn som en av to representanter for UEFA. Denne linjen er imidlertid ikke signert. UEFAs signatur på kontrakten kommer fra en annen høytstående representant.

Ifølge The Guardian sier imidlertid en ikke navngitt representant for UEFA at Infantino var en av to UEFA-topper som signerte kontrakten. Dette fremkommer ikke av dokumentasjonen Aftenposten har tilgang til.

Avtalen med UEFA sa at Cross Trading skulle betale $111.000 (927 000 kroner etter dagens kurs) for TV-rettighetene for sesongene 2006–2009 i Ecuador.

I de kartlagte dokumentene, som Aftenposten har gått gjennom finnes også en kontrakt signert 23. mars 2007. Den viser at UEFA solgte rettighetene for UEFA-cupen for sesongene 2007–2009 og UEFA Supercup for sesongene 2007 til 2008 for $28.000 til Cross Trading. På denne kontrakten står ikke Infantinos navn.

En kontrakt ICIJ og Süddeutsche Zeitung har fått tilgang til viser at Cross Trading solgte rettighetene for UEFA-turneringer videre til Teleamazonas for $437.000.

Jinkis’ selskap satt altså igjen med en fortjeneste på $298.000 (2,5 mill. kr) for rettighetene. Denne avtalen er imidlertid signert 28. juli 2006, allerede nesten to måneder før den første kontrakten med UEFA ble signert.

En avtale inngått 20. oktober 2003 viser at Cross Trading også ved minst én tidligere anledning har solgt UEFA-rettigheter til Teleamazonas. Da betalte TV-kanalen $400.000 for en pakke med rettigheter til de europeiske klubbturneringene for tre sesonger.

Har nektet for kontraktene

Avtalene viser for første gang at også UEFA har solgt medierettigheter til personer som er under tiltale i USA for å ha betalt bestikkelser til korrupte fotballtopper. Dette stikk i strid med tidligere påstander fra UEFA. De viser også at Jinkis-familiens selskaper tjente gode penger på å kjøpe rettigheter fra UEFA og selge dem videre, skriver Aftenposten.

Det er ikke ulovlig å kjøpe medierettigheter og selge dem videre med fortjeneste. Det er heller ikke ulovlig for UEFA å selge til Cross Trading. Avtalene beviser ikke at UEFA-topper som Infantino har mottatt bestikkelser fra Jinkis-familien. Tiltalen i USA gjelder forhold begått over fire år etter at avtalen med UEFA ble inngått. Det er dermed ikke mulig å fastslå på bakgrunn av den at UEFA burde visst at Jinkis-familien drev med bestikkelser.

23. mars 2016 ble UEFA konfrontert med det konkrete innholdet i kontrakten fra 2006. Til da hadde organisasjonen hele tiden benektet noen forretningsforbindelser til noen av de tiltalte i saken.

Seks dager senere innrømmet UEFA forholdet. De fant også en kontrakt med en av de andre medieforhandlerne i FIFA-tiltalen.

UEFA opplyser at alle kontrakter må gå gjennom den juridiske avdelingen. I 2006 ble den ledet av Infantino.

- Lukter muggent

En tredobling av verdien på TV-rettighetene får imidlertid eksperter til å stusse.

- Det lukter muggent med en tredobling av verdien, sier Harry Arne Solberg.

Solberg er professor i sportsøkonomi ved Handelshøyskolen i Trondheim og har forsket på TV-rettigheter i en årrekke.

- Min umiddelbare reaksjon er at dette er en dårlig avtale av UEFA, at de ikke har satt seg godt nok inn i dette og at kjøperen av rettighetene har hatt bedre kunnskap om markedsforhold. Det er også en mulighet at noen i UEFA har påvirket det første salget. Hvis kjøper og selger lurer en eier er det pr. definisjon korrupsjon. Men om det har skjedd i dette tilfellet blir bare spekulasjoner, sier Solberg.

Han påpeker at det å kjøpe rettigheter for så å selge dem videre ikke er uvanlig innen internasjonal fotball. Et argument for å bruke et mellomledd, er det andre selskapet da overtar den økonomiske risikoen, mener Solberg.

- Et veldig viktig spørsmål er hvor mange budgivere det var da rettighetene ble solgt videre. Når det blir slåsskamper om rettigheter, presses prisene kraftig opp. Det er bare å se på det norske markedet i fjor høst og hvorfor prisene på Premier League-rettighetene steg så mye. Der var det to tunge aktører som enten skulle vinne kampen eller by så mye at konkurrenten ble svekket til neste rettighetssalg, sier professoren.

Aftenposten har snakket med en sentral aktør i det norske rettighetsmarkedet som forklarer at mellomselskaper som Cross Trading blant annet blir brukt fordi de ofte kjenner de regionale og nasjonale forholdene bedre enn selger. I dette konkrete tilfellet vil det si at UEFA bruker et selskap med søramerikansk ekspertise for å selge rettighetene i Ecuador.

Han reagerer imidlertid på at UEFA i denne avtalen har fått i underkant av en tredjedel av sluttsummen. Enten så har man gjort en veldig dårlig jobb i salgsprosessen, eller så er det grunn til å sette spørsmålstegn ved om noen har personlige interesser i at salgssummen er så lav. Dette gjelder i større grad om denne typen forhold gjentar seg mellom de samme aktørene.

UEFA avviser på det sterkeste at det har vært noen uregelmessigheter med tanke på kontraktsinngåelsene i organisasjonen. UEFA sier at alle avtaler har vært lagt ut på en åpen anbudsrunde, og at Cross Trading hadde det beste tilbudet. Cross Trading opererte ifølge UEFA som Teleamazonas' representant i Europa.

Hugo og Mariano Jinkis har ikke besvart spørsmål fra Süddeutsche Zeitung om de har gjort noe ulovlig i forbindelse med avtalen med UEFA.

Slik bestakk de fotballtoppene

Far og sønn Jinkis havnet i verdenspressens søkelys 27. mai i fjor da de sammen med 12 andre ble siktet i FIFA-skandalen. De overga seg til politiet 18. juli, etter at Interpol hadde raidet kontorene til selskapet. De to ble satt i husarrest, men ble senere på høsten løslatt i påvente av at saken mot dem skal opp for retten.

Tiltalen viser hvordan flere medie- og rettighetsselskaper dukket opp i de amerikanske landene utover 1990-tallet. Disse ble etter hvert knyttet tett sammen med sentrale fotballedere, og det var i dette miljøet at korrupsjonen vokste frem og lenge fikk blomstre fritt.

Den amerikanske tiltalen viser hvordan Jinkis-familien skal ha bestukket en rekke sentrale fotballedere fra det amerikanske kontinentet for å sikre seg medierettigheter. På denne måten fikk rettighetsselskapene kontraktene til under markedspris, og fotballforbundene mistet muligheten til å presse prisen opp gjennom konkurranse. Ved bruk av mellommenn, finansrådgivere, valutaforhandlere og ansatte i banker som de stolte på, brukte medieselskapene hemmelige skallselskaper og bankkontoer i skatteparadiser i flere land.

Det første tilfellet hvor Jinkis-duoen er nevnt er fra 2011. Da ble Jack Warner kastet fra vervene som president i CONCACAF (Det nord- og mellomamerikanske fotballforbundet) og visepresident i FIFA etter å ha vært forfulgt av korrupsjonsanklager i mange år.

Da Alfredo Hawit tok over vervene, så Jinkis-ene maktskiftet som en mulighet til å starte forretninger med CONCACAF. Gjennom mellommenn fikk de den nye presidenten, styremedlem Ariel Alvardo og FIFA-styremedlem Rafael Salguero fløyet til Buenos Aires i november 2011, og videre med et privatfly til Punta del Este i Uruguay. Under møtene skal alle de tre fotballederne ha gått med på å jobbe for at Full Play skulle få medierettighetene til CONCACAFs turneringer, blant annet Gold Cup.

Ifølge tiltalen betalte Jinkis 2 millioner kroner i bestikkelser til Hawit, mens de to andre skal ha fått 825 000 kroner hver. En ikke navngitt mellommanns konto i Citibank i Panama City skal ha blitt brukt for å betale bestikkelsene.

I mai 2013 opprettet Jinkis-duoen selskapet Datisa sammen med to av sine tidligere konkurrenter, Traffic og Torneos. Partene hadde i en lengre periode kjempet om rettighetene til den søramerikanske landslagsturneringen Copa America. Nå eide de en tredjedel hver. 25 mai 2013 underskrev Datisa en kontrakt på 317,5 millioner dollar med et Sør-Amerikanske fotballforbundet (CONMEBOL) for fire utgaver av Copa America. Ifølge tiltalen betalte Datisa flere titalls millioner dollar i bestikkelser til lederne i CONMEBOL. Ti av dem skal ha fått én million dollar hver, blant dem Nicolas Leoz og Eugenio Figueredo som har vært visepresidenter i FIFA.

De sentrale spørsmålene

Tina Søreide, professor ved Norges Handelshøyskole med blant annet korrupsjon som fagfelt, minner om at avtalen mellom UEFA og Cross Trading også kan være et eksempel på hvordan markedet fungerer.

- Samtidig høres det rart ut at de som solgte i utgangspunktet ikke gjorde det for en høyere pris, men det i seg selv trenger ikke være noe galt. Slike mellomlegg bør normalt være styrt av markedskreftene, sier Søreide.

Professoren sier de interessante spørsmålene er hva det er som har påvirket prisene. Var handelen basert på skjult eller tilslørt informasjon? Er det noe samfunnet for øvrig burde vite om? Hvilke interesser hadde de personene som forhandlet? Er det noe i prosessen som ikke fungerte som det skulle?

- Det er mange typer handel som fungerer dårlig og gjerne samfunnsskadelig, uten at det er korrupsjon. Om det er noe som ikke fungerer i dette markedet, må man spørre seg hvem det er det går ut over, og hvorvidt reguleringer er nødvendig, sier Søreide.