455.000 innbyggere – verdens 15. mestvinnende «nasjon» i vinter-OL gjennom tidene

Her er Trøndelags
1 OL-medaljer

Da skidronning Marit Bjørgen kronet sin unike karriere med gull på tremila, sørget hun samtidig for den 109. trønderske medaljen i et vinter-OL.

Olympiatoppens Frode Moen og NTNU-professor Øyvind Sandbakk er imponert over tallene. Og er tydelige på hvorfor Trøndelag og vinteridrett er en suksesshistorie.

- Kultur. Kompetanse. Og anlegg, sier Sandbakk – når han svært kort skal forklare årsaken.

- Samarbeidet mellom skoler og toppidrettsmiljøer, fra tidlig 80-tall. Og stor satsing på idrettslinjer ved skolene i hele regionen, sier Moen.

Pyeongchang Sotsji Vancouver Torino Salt Lake City Nagano Lillehammer Albertville Calgary Sarajevo Lake Placid Innsbruck Sapporo Grenoble Innsbruck Squaw Valley Oslo St. Moritz Garmisch-Partenkirchen 1936 1948 1952 1960 1964 1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 1936 1948 1952 1960 1964 1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 Garmisch-Partenkirchen St. Moritz Oslo Squaw Valley Innsbruck Grenoble Sapporo Innsbruck Lake Placid Sarajevo Calgary Albertville Lillehammer Nagano Salt Lake City Torino Vancouver Sotsji Pyeongchang
Figuren over viser antall trønderske medaljer for hvert vinter-OL.

16. februar 1936: Freidig-hopper Reidar Andersen (24) sitter på toppen av bakken i tyske Garmisch Partenkirchen. Som resten av den norske OL-troppen nektet han, som opprinnelig kom fra Buskerud, å løfte armen til nazi-hilsen da Adolf Hitler åpnet lekene. Etter å ha hoppet til bronse velger Andersen, sammen med gullvinner Birger Ruud, også å holde armen nede under medaljeseremonien. At Norge nektet å løfte armen ble mottatt med vrede i den tyske ledelsen, som brukte OL til å spre nazi-propaganda. Hvor Andersen altså ble den aller første medaljevinner fra Trøndelag.

25. februar 2018: Marit Bjørgen staker inn til en suveren gullmedalje under tremila i Pyeongchang, og kroner et fantastisk OL personlig, for Norge – og for Trøndelag. Da var det gått 82 år og 11 dager siden Andersen hoppet i Tyskland, og i løpet av de 20 vinterolympiske lekene siden 1936 har trønderske utøvere røsket med seg hele 109 medaljer. For å sette det i perspektiv: Om Trøndelag, med 445.000 innbyggere, skulle bli regnet for å være egen nasjon, ville det blitt en pen 15. plass på statistikken over medaljer i vinter-OL totalt. Og da er Øst-Tyskland og Sovjetunionen inkludert.

Langrenn Skiskyting Hopp Kombinert Skøyter Curling Snowboard 0 0 0 0 0 0 0 Langrenn Skiskyting Hopp Kombinert Skøyter Curling Snowboard 0 0 0 0 0 0 0
Figuren over viser hvordan medaljene er fordelt pr gren.

Vært med siden 80-tallet

I NTNUs idrettslokaler på Dragvoll og i Olympiatoppens hus i Granåsen sitter to menn som har større kompetanse på trøndersk idrett enn de fleste.

Frode Moen har vært i toppidretten siden han satset på kombinert tilbake på 80-tallet. Etter karrieren ble han trener, og nå er han leder for toppidrettssenteret i Midt-Norge. Han peker på særlig to ting som årsaker til trønderfesten:

- Trøndelag gikk i bresjen for å profesjonalisere skitrening på 80-tallet. Det startet i trønder-hopp, hvor man etablerte et godt samarbeid med Ringve og etter hvert Heimdal videregående, for å legge mer til rette for idrett på dagtid. Noen år etter skjedde det samme med Granåsen ski team (kombinert) og Team Trøndelag (langrenn, bak landslaget). Trøndelag har også vært i front i satsingen på idrettslinjer ved skolene over hele regionen, som gjør det enklere å satse på idrett. Elling Finnanger gjorde mye for idretten i denne perioden, og han var også viktig med tanke på å få et tettere samarbeid med NTNU. Toppidrettstrener-utdanningen er et eksempel. Det er også bare Trøndelag som har et regionalt toppidrettssenter i Norge, sier Moen – og legger til:

- Det andre er kompetanse, særlig i langrennsmiljøene rundt om i Trøndelag. Det er enorm kunnskap i nærmiljøene, som jeg mener ikke er tilsvarende i andre idretter. Dette kan ha en sammenheng med nettopp idrettslinjer og trenerutdanninger. Man «lager» ikke bare utøvere ved disse linjene, men også trenere og ledere.

MARIT BJØRGEN Langrenn EMIL HEGLE SVENDSEN Skiskyting HARALD GRØNNINGEN Langrenn PÅL TYLDUM Langrenn FRODE ESTIL Langrenn MAGNUS MOAN Kombinert PETTER NORTHUG Langrenn TORA BERGER Skiskyting MARIT BJØRGEN Langrenn EMIL HEGLE SVENDSEN Skiskyting HARALD GRØNNINGEN Langrenn PÅL TYLDUM Langrenn FRODE ESTIL Langrenn MAGNUS MOAN Kombinert PETTER NORTHUG Langrenn TORA BERGER Skiskyting
Ingen over: Marit Bjørgen er den ubestridte OL-dronninga med hele 15 medaljer.

Forsker på idrett

Sandbakk er daglig leder ved Senter for Toppidrettsforskning i trondheim, og også professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU. Han er enig i Moens betraktninger, og:

- I mine øyne handler det mye om kultur: Det har vært sterke miljøer både i sør og nord, med gode rollemodeller og ledere. Dette har bidratt til å skape mange topputøvere. Videre er det gode klimatiske forutsetninger for å drive vinteridrett i regionen, samtidig som det har vært bra satsing på anlegg, sier Sandbakk – og fortsetter:

- Så må man huske på at OL-medaljer ferskvare. Skal man klare å fortsette fangsten, må man kontinuerlig ta vare på historien og samtidig klare å sprenge nye grenser!

Bjørgen, Hegle Svendsen, Hjallis – og Klæbo

Det er Marit Bjørgen som har sopt inn flest trønderske medaljer i OL-historien med sine 15. Hun har for øvrig tatt flest medaljer av alle OL-utøvere i historien på verdensbasis og er dermed tidenes vinterolympier. Emil Hegle Svendsen er på trøndersk 2. plass hva gjelder OL-gull, med sine fire. Det foran Hjalmar «Hjallis» Andersen og gullkalven Johannes Høsflot Klæbo. Begge har tre OL-gull, fra vidt forskjellige epoker.

I øyeblikket har trøndere bidratt til 109 vinterolympiske medaljer. Det er 15 medaljer bak Frankrike på 14. plass på nasjonslista, med sine 124 medaljer.

Om fire år kan landet med 66,5 millioner innbyggere være passert.

Marit Bjørgen Langrenn 15
Emil Hegle Svendsen Skiskyting 8
Harald Grønningen Langrenn 5
Pål Tyldum Langrenn 5
Frode Estil Langrenn 4
Petter Northug Langrenn 4
Tora Berger Skiskyting 4
Magnus Moan Kombinert 4
Hjalmar Andersen Skøyter 3
Johannes Høsflot Klæbo Langrenn 3
Magnar Solberg Skiskyting 3
Jørgen Graabak Kombinert 3
Berit Aunli Langrenn 3
Sture Sivertsen Langrenn 3
Tor-Arne Hetland Langrenn 2
Toralf Engan Skihopping 2
Magnus Krog Kombinert 2
Terje Langli Langrenn 2
Oddvar Brå Langrenn 2
Magnar Estenstad Langrenn 2
Ove Aunli Langrenn 2
Torgeir Brandtzæg Skihopping 2
Roar Ljøkelsøy Skihopping 2
Anders Bardal Skihopping 2
Håvard Klemetsen Kombinert 1
Andreas Stjernen Kombinert 1
Didrik Tønseth Langrenn 1
Arfinn Bergmann Skihopping 1
Sverre Farstad Skøyter 1
Jan Egil Storholt Skøyter 1
Jan Schmid Kombinert 1
Martin Stokken Langrenn 1
Magne Myrmo Langrenn 1
Trond Einar Elden Langrenn 1
Tørbjørn Falkanger Skihopping 1
Thomas Byberg Skøyter 1
Magne Thomassen Skøyter 1
Marit Myrmæl Langrenn 1
Magnus Nedregotten Mix Curling 1
Kristin Skaslien Mix Curling 1
Reidar Andersen Skihopping 1
Ole Eidhammer Skihopping 1
Tommy Ingebrigtsen Skihopping 1
Villy Haugen Skøyter 1
Frode Rønning Skøyter 1
Kjersti Buaas Snowboard 1

NB! I oversikten har vi regnet inn «opprinnelige trøndere» og «innflyttere som bodde i Trøndelag, eller representerte en klubb i Trøndelag da de tok OL-medalje.» Lagkonkurranser med minst én trøndersk deltaker er også inkludert.

NB2! Det er Norge som har flest OL-medaljer vinterstid i historien, med 368. USA og Østerrike følger på de to neste plassene. Kilde: Topendsports.com