Norske skiløpere vant åtte av de ikke alt for fine, men desto mer gjeve krystallkulene i verdenscupen sist vinter. Marit Bjørgen vant tre av dem. En perfekt avslutning på karrieren?

Etter utallige forsøk vant hun Tour de Ski, hun avgjorde den totale verdenscupen tidligere enn noensinne og til tross for at formen var litt under pari fikk hun med seg to gull fra VM i Falun. I en alder av 35 kunne det vært riktig å gi seg da, men det er enda riktigere å fortsette.

Responsen fra medlemmene i Trøndersk Skilaug, som jeg alltid omtaler som verdens mest kunnskapsrike forsamling på nordiske grener, levnet ingen tvil. Forsamlingen reiste seg til spontan applaus da Marit Bjørgen brått og uventet ga svaret på det mest omtalte spørsmålet i norsk idrett denne vinteren og våren.

Marit Bjørgen er og blir gromjenta i trøndersk idrett. At hun vinner mer enn noen annen er en medvirkende årsak. Viktigere er det at Marit er den hun er. Ei tvers igjennom skvær og real jente, en som er til å stole på, en som gjør alt hundre prosent, en som alltid står opp for idrettens verdier og som aldri glemmer hvor hun kommer fra.

Egentlig skulle hun vært i Shanghai nå. Hun skulle vært i en suite på et av verdens flotteste hotell sammen med sin Fred Børre og prøvd gallakjolen foran utdelingen av Laureus World Sports Award, eller idrettens Oscar-utdeling som vi liker å kalle det. Den utdelingen skjer onsdag og Marit er en av seks nominerte. Det er ikke bare stort, det er nesten ufattelig at en fra en liten idrett som langrenn blir nominert.

Skidronningen valgte bort Shanghai-turen fordi det kolliderte med Marit Bjørgen-rennet hjemme på Hauka skistadion. Hun prioriterte å stille opp for 300 12-13-åringer fremfor idrettens gallaforestilling med alle de celebre gjestene.

«Det hadde ikke blitt noe Bjørgen-renn uten meg, og egentlig trives jeg bedre i treningstøy enn i gallakjole», svarte hun da jeg spurte om den avgjørelsen.

Der har du Marit.

Bjørgen har vunnet alt som vinnes kan av en langrennsløper, men hun blir aldri blasert, arrogant eller hovmodig. Æresmedlemsskapet i Trøndersk Skilaug henger ikke så høyt for en som neppe har veggplass for flere utmerkelser, men hun tok imot det også med ekte glede.

Er det ikke en risiko å fortsette karrieren nå? Hun blir jo ikke yngre, og kan neppe bli særlig bedre etter å ha tynt marginer ut av treningen i så mange år?

Jeg tror Marit Bjørgen står imot utfordringen fra Therese Johaug og Heidi Weng i flere år. Hun vinner nok verdenscupen neste vinter også, skal du se. Man har gjort det til en årviss foreteelse å spå dronningskifte i norsk langrenn. De gjorde det etter 30 km i VM 2011, de gjorde det i 2012 og 2013, for ikke å snakke om hvor sikre man var på dronningskiftet da Johaug knuste Bjørgen i flere renn på rad før jul.

Men det var Marit som vant mest denne vinteren også, og selv om Therese Johaug tar årvisse steg i utviklingen, er det ikke tvil om hvem som er dronningen. Den respekten Marit Bjørgen nyter blant sine egne, både som utøver og medmenneske, ser jeg ingen andre steder i vårt nære idrettsunivers.

Marit Bjørgen har et bredere spekter å spille på enn noen av sine konkurrenter. Hun kan vinne alle distanser i begge stilarter. Formen hennes svinger som alle andre, men når hun er i toppslag så er hun uslåelig, og det kan hun være i flere år til.

Beslutningen om å gå løs på en mesterskapsfri sesong kan bety at hun tar med seg VM 2017 og OL 2018 i samme slengen. Det kaller jeg gladnyhet!