– Til tross for at det offentlige har brukt mer penger på idretten over mange år, øker prisene for å delta. Noen steder øker det veldig mye, sier Omar Samy Gamal til VG.
SV-politikeren er byråd for kultur og idrett i Oslo. Han er SVs ordførerkandidat i hovedstaden.
– Det brukes mye penger på unødvendig profesjonalisering: Barcelona-turer, akademi og dyrt utstyr – ting som bare er med på å øke prisene og dermed ikke sørger for at alle får muligheten til å delta, argumenterer han.
Flere politikere er svært bekymret over priskarusellen i barneidretten. Prisnivået varierer stort mellom ulike klubber.
Aftenposten gjennomførte i vår en kartlegging av prisnivået for en 13-åring i Oslos fotballklubber. Treningsavgiften varierte fra 100 kroner til 18.000 kroner.
Med ekstra kostnader til turer og akademi anslo fotbalkretsen at det reelt koster rundt 30.000 kroner i året å spille fotball i flere klubber.
Stortingsrepresentant Turid Kristensen, idrettspolitisk talsperson for Høyre, synes makspris er «en god tanke».
– For det er en prisgalopp uten like. Men jeg ser at det er vanskelig å fastsette en makspris for alle idrettslag, sier Kristensen.
Hun peker på at ulike idrettslag har ulike kostnadsbilder, blant annet knyttet til drift av idrettsanlegg.
– Men jeg kan gjerne være med å utfordre idretten til å virkelig ta tak i dette med å holde kostnadsnivået nede, for det er helt galskap det som skjer i altfor mange klubber – at det er altfor mye med treningsleire, turneringer i utlandet og så videre.
– Det gjør at dette blir uakseptabelt dyrt.
Omar Samy Gamal utfordrer idrettspresident Zaineb Al-Samarai:
– Det kan ikke være sånn at barnet ditt ikke har mulighet til å delta fordi du ikke tjener nok, slår han fast.
– Hvordan skal man fastsette en makspris?
– Jeg synes det er fornuftig å ta utgangspunkt i det som Zaineb har kalt folkeidrettene – fotball, håndball, de idrettene som er store og som i utgangspunktet ikke krever dyrt utstyr, som alpint.
– Idretten bør selv sette det kostnadsnivået, ikke politikere. De sitter på detaljer om idrettslagene sine budsjetter, hva det koster å drive klubb hvis du tar bort unødvendig profesjonalisering. Men det må være på et nivå som gjør at folk har mulighet til å betale.
Han roser den nye idrettspresidenten for å sette fokus på økonomi som barriere. SV-politikeren er også enig i at politikere må stille opp med mer midler for idrettslag som sliter økonomisk.
– Men når vi bruker så store summer av fellesskapets penger på idretten, må alle ha mulighet til å delta i idretten. Hvis ikke har vi ikke legitimitet til å øke pengebruken.
– Hva med idrettslag som vil tilby noe mer? Profesjonelle trenere og turneringer i utlandet?
– Hvis en klubb ønsker å gjøre det, og finansiere det ved å øke prisen for å delta, er det helt i orden, men da kan de ikke forvente offentlig støtte.
Idrettspresident Zaineb Al-Samarai sier til VG at makspris ikke er veien å gå.
– Rammebetingelsene og forutsetningene for idrettslag er ulike, kostnader knyttet til ulike idretter er også ulike, sier hun og ramser opp:
Noen idrettslag må betale for å benytte kommunale idrettsanlegg. Andre får gratis tilgang.
Noen idrettslag har store inntekter fra egne arrangementer, andre har ikke inntekter fra arrangementer i det hele tatt.
Noen idrettslag sliter med betalingsevne fra mange foreldre, andre gjør det ikke.
– Vi må derimot ha et kontinuerlig fokus på kostnadsdrivere i idretten og gjøre det vi kan for å holde kostnadene så lave som mulig, sier idrettspresidenten.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery påpeker at hun ikke kan pålegge idretten en makspris.
– Men ofte er det heller ikke selve deltageravgiften som er den største kostnaden og utfordringen. Vi ser også at det handler om etablering av akademier fra tidlig alder, dyre treningsleire, cuper og utstyrspress.
– Og her må selvsagt idretten og klubbene selv ta grep. De må stadig spørre seg selv om de legger opp til et løp som inkluderer flest mulig, sier kulturministeren.