Sommeren 1965: Nystartede Bundesliga er i trøbbel. Hertha Berlin er degradert på grunn av tvilsomme regnskap. Av politiske årsaker må Vest-Berlin, denne rare enklaven dypt inne i Øst-Tyskland, være representert i Bundesliga.
Men flere av byens klubber sier nei når forbundet ringer. Til slutt aksepterer en klubb å delta: Tasmania Berlin, en liten klubb som skal ha fått sitt kuriøse navn fordi grunnleggerne drømte om å flytte til Australia.
Det går som det må. Etter seier og lovende start på sesongen går Tasmania 31 kamper på rad uten å vinne.
Rekorden har ikke vært truet på 55 år. Før nå.
Strålte i Champions League i 2019
Februar 2019: Schalke 04 er Champions League-vertskap for stjernene i Manchester City. For femte gang på 2010-tallet har den tyske tradisjonsklubben kommet seg videre fra gruppespillet i Champions League. Litt over klokken 22.00, med under ti minutter igjen å spille av åttendedelsfinalen, har de Agüero & co. i kne.
Når dommeren blåser av, har Schalke tapt 2–3. Noen uker senere smadres de 7–0 i returkampen.
Under to år senere, er Schalke 04 i ferd med å begå tidenes pinligste rekord i Bundesliga:
Klubben har pr. dags dato ikke vunnet på 30 seriekamper. Lørdag kan de tangere Tasmania Berlins «uslåelige» verstenotering dersom de ikke vinner mot Håvard Nordtveits Hoffenheim.
Hva skjedde med storklubben som gjennom historien er blitt tysk mester syv ganger?
Gelsenkirchens stolthet, ledet av en kontroversiell pølsemagnat
Klubbens hjemby Gelsenkirchen har kun 260.000 innbyggere. Men med 160.000 medlemmer, er Schalke 04 Tysklands største klubb etter Bayern.
Alle struttet av fremtidstro da seriesølvet ble sikret i 2018, åtte poeng foran fienden Borussia Dortmund. Etter siste hjemmekamp ble treneren Domenico Tedesco invitert til fansen. Han fikk lede an feiringen med roperten til forsangeren. Det var total harmoni mellom lag og supportere. Etter tapene mot Manchester City et snaut år senere var Tedesco sparket.
Det mangler ikke kandidater når skylden skal fordeles. Det er uansett vanskelig å komme unna det som lenge var klubbens mektigste mann, pølsemagnaten Clemens Tönnies. Hans formue plasserer ham på Forbes’ liste over verdens rikeste milliardærer, men han er også kjent for kartellvirksomhet, milliardbøter og kontroverser. I august 2019 forklarte Tönnies på en næringsmesse at Tyskland burde bygge kraftverk i Afrika, slik at «afrikanere slutter å felle trær og slutter å bruke de mørke nettene til å produsere barn».
Tönnies’ jazzing med messegutta fikk kraftige reaksjoner fra Schalkes egne fans. De fylte tribunen i neste kamp med tusenvis av røde kort rettet mot rasisme generelt og styreformannen spesielt. Sportsdirektør Jochen Schneider kalte fanaksjonen en heksejakt, og Tönnies slapp unna med tre måneders permisjon.
Husker du forresten virusutbruddene på en tysk pølsefabrikk i juni 2020, hvor lurvete arbeids- og boforhold for underbetalte gjestearbeidere sørget for Tysklands største smitteutbrudd til da?
Åstedet var Schalke-sjef Tönnies lukrative pølsefabrikk.
Kjørte i hjel en mann på ferie, betalte familien
Også spillerne står for sin andel av skandaler. Sommeren 2019 var den talentfulle marokkaneren Amine Harit på besøk i hjemlandet. En rask kveld kjørte han ned og drepte en fotgjenger. Etter et kontantoppgjør med offerets familie, bestemte myndighetene seg for at fire måneders betinget fengsel fikk holde. Den sjokkskadede 21-åringen som spilte for Marokko i VM 2018, kunne dra tilbake til Schalke for å spille fotball.
Da pandemien sendte Tyskland i lockdown, var Harit rask med å oppfordre fans Instagram-følgere til å holde seg hjemme, respektere portforbudet og #StaySafe. Selv dro han rett på ulovlig fest på en shisha-bar, hvor han og frekke partyvenner ble fisket ut av politiet klokken tre på natten. Inneværende sesong åpnet Harit og Schalke med å bli knust 8–0 av Bayern München, før han gikk glipp av de to neste kampene.
Årsak? Covid-19.
I pausen mot Wolfsburg i høst la Harit og kollega Nabil Bentaleb skylden for tapene på Manuel Baum, den andre av fire hovedtrenere denne sesongen. Begge ble suspendert av klubben, som offisielt tildelte spillerne en «tenkepause». Betegnende for stoda i Schalke ble det sendt ut lystige gratulasjonsmeldinger til Bentaleb på klubbens sosiale medier samtidig som bursdagsbarnet mottok straff på sjefens kontor. Gratulasjonene ble slettet, og Fotball-Tyskland hadde fått seg enda en god Schalke-latter.
Dagen etter havnet veteranspiss Vedad Ibisevic og den ferske assistenttreneren Naldo – mannen som skulle spre humør i gruppen – i slåsskamp. Treningen måtte avbrytes. Ibišević ble løst fra kontrakten.
Schalke sparket pensjonister med ekstrajobb
Dårlig stemning i troppen. Trenerskifter. Tabber. Ja, til og med vonde tapsrekker.
Alt kunne vært til å leve med for lidenskapelige Schalke-tilhengere, hadde det ikke vært for bruddene mot klubbens verdigrunnlag. De anser seg som en hardtarbeidende og inkluderende arbeiderklubb, i tråd med byens gruvetradisjoner.
Koronakrisen tvinger klubber til å spare, men en supportersterk tradisjonsklubb kan ikke kaste prinsippene på båten. Mens de målløse spillermillionærene krangler, og styrtrike Tönnies albuer seg tilbake i posisjon, har Schalke tatt i bruk den sløveste sparekniven i skuffen. Våren 2020 sparket de klubbpensjonister og deltidsarbeidere som i årevis har hatt som ekstrajobb å kjøre barne- og ungdomslagene. Klubben skulle spare noen euro på å skifte til bemanningsbyrå.
Tasmania håper Schalke ikke tar rekorden
Uten ildsjeler er det bare kulissene igjen, mener fansen. Uten engasjerte støttespillere vil ikke talentfabrikken «Knappenschmiede» kunne fortsette å flaske opp nye spillere av kaliberet til verdensmestrene Mesut Özil og Manuel Neuer. De er begge født i Gelsenkirchen og formet i Schalke, hvor de spilte ungdomsfotball på samme baner som Schalke-guttene Leroy Sané, Joel Matip, Thilo Kehrer og Julian Draxler.
Den ufrivillige rekordjakten har lenge vært gjenstand for stor interesse. Over hele landet holder fotballfans pusten og venter på at Schalke skal overgå Tasmania i historisk elendighet. Deres viktigste støttespillere er dog litt av en overraskelse.
I Berlin sitter Almir Numic, styreformann i nettopp Tasmania, og håper at Schalke skal vinne.
– Dette har gjennom flere tiår vært vår rekord. Den er del av Tasmanias identitet!
Akkurat nå ser det mørkt ut for stakkars Tasmania. Som en gruvearbeider på vei ned til skift, bør Schalke nå være oppriktig redde for hva som møter dem. Heisen går ganske sikkert ned til 2. Bundesliga, og bagasjen de har i sekken kan bli Fotball-Tysklands verste rekord.