Sverige har for eksempel ikke videodømming (VAR), til glede for mange av landets fotballsupportere.
Men sportslig er svenskene kanskje i ferd med å bli passert av norske fotballherrer, for første gang på en god stund.
Svenskene opplever en total fiasko i EM-kvaliken, og kan se langt etter EM til sommeren. Söta bror klarte heller ikke å kvalifisere seg for fotball-VM i Qatar.
Det spruter heller ikke av Norge i EM-kvaliken, men:
– Det er banebrytende med verdensprofiler som Haaland og Ødegaard, og det kommer jo også flere spillere bak der, som Antonio Nusa, beskriver Häcken-trener Per-Mathias Høgmo til VG.
Han mener det kommer av en bevisst satsing på landslag og klubbnivå.
– Og det kan være et tidsspørsmål før vi passerer Sverige, sier den tidligere norske landslagssjefen – som nå lanseres som landslagssjef for svenskene.
Norske spillere får nå mer spilletid enn svenskene i Europas beste ligaer.
Norske klubber gjør det også bedre i Europa. Eliteserien er rangert over Allsvenskan.
Norge, som på mange måter ligner på Sverige, har derfor blitt et interessant fotballeksempel for Sverige.
Det mener forfatter Noa Bachner. Expressen-reporteren kommer i disse dager med boken Den siste utposten. Utgivelsen vil forklare hvorfor Sverige har en unik posisjon i det globale fotballkomplekset.
Spørsmålet «hva skal vi med fotballen» har aldri splittet folk like mye som nå.
– Det har aldri vært tydeligere at Sverige har valgt en egen vei, skriver han.
Norge trekkes frem som den fotballnasjonen som står annerledeslandet nærmest.
I en verden der et fåtall klubber dominerer år etter år, korrupsjonen rår og der penger fra sterkt kritiserte regimer flytter på verdensstjerner – fremstilles Sverige som det siste stedet for den tradisjonelle, klassiske fotballen.
Sjelen skal fortsatt være her.
Her spilles toppfotballen uten videodømming (VAR). Blant Europas 31 best rangerte ligaer, er svenskene alene om det.
Allsvenskan har, til tross for Malmös dominans, elleve ulike seriemestere på 2000-tallet. Ingen andre blant Europas 31 beste ligaer har så mange.
Den svenske supporterbevegelsen får æren for dette. Regelverket i vårt naboland slår fast at medlemmer skal eie minst 51 prosent av et idrettslag.
Dermed kan medlemmene avgjøre viktige spørsmål.
Makten til medlemmene har blant mye annet blitt brukt til å hindre VAR i Allsvenskan. 18 av 32 toppklubber har sagt nei til VAR. Ingen har fattet vedtak om å innføre VAR.
– Vi har valgt det bort fordi vi ikke synes at det fungerer bra nok, sier Noa Bachner til VG.
– Spesielt Sverige, men også til dels Norge, har et helt eget svar på spørsmålet om hva vi skal med fotballen. Klubbene i Sverige er til for sine lokalsamfunn og for sine medlemmer. I store deler av Europa er det politiske og økonomiske interesser som styrer, mener Bachner.
Han mener europeisk fotball har solgt sjelen: Fotballklubber har blitt verktøy for politiske regimer, eller instrument for amerikanske investeringsselskap. Det har blitt skapt «multiklubbnettverk» der små klubber fungerer som lagerhyller for større klubbers talenter.
Penger fra Saudi-Arabia har skapt enda mer turbulens.
Taperen er fotballens integritet, mener han.
Men Sverige har en medlemsbevegelse som får sterkere gjennomslag enn noe annet sted i verden.
– Sverige må jo samtidig være en del av europeisk fotball – hvordan forholder Sverige seg til den globale fotballen?
– Det er utfordringen, å bli sportslig konkurransedyktig. For denne utviklingen har kostet litt for Sverige. Men Norge har blitt et interessant eksempel for Sverige. Der har også kjerneverdiene blitt bevart på mange måter. Men der har man investert penger i talentutvikling og man begynner nå å se resultatene på banen for klubbene.
– Vi kan bli gode i fotball og samtidig beholde kjerneverdiene, sier Bachner.
Han tror at Norge snart vil overgå Sverige på landslagsnivå.
– Norge har brukt mer penger på å utvikle unge fotballspillere. Det trenger man ikke ekstern kapital for å kunne gjøre. Det kan man gjøre om man bruker pengene på riktig måte. Det bør vi bli bedre på i Sverige også.
Per-Mathias Høgmo mener etableringen av toppfotballsenteret i 2009 var starten på en viktig satsing for norsk fotball.
– Det er ingen tvil om at økt fokus på spillerutvikling og samarbeidet mellom toppklubber, aldersbestemte landslag, kretser og breddefotball har gitt resultater i Norge, sier Høgmo.
Flere og bedre trenere i klubbene har vært nøkkelen i Norge, mener han.
– Der ligger man etter i Sverige. Sverige har vært jevnlig i sluttspill, og det gjorde at man ikke hadde den diskusjonen på 2000-tallet, en diskusjon som medførte en endret satsing i Norge.
Noa Bachner mener Norge er den fotballnasjonen som ligner mest på Sverige, men at medlemmene i Sverige innså sin makt for over ti år siden.
– Det gjorde at de sto mer klare da VAR-diskusjonen dukket opp.
I Norge skapte Qatar-spørsmålet bred innsikt om medlemmenes makt.
– Man innså at man kunne påvirke mye, man drev frem en diskusjon om boikott.
– Så det er grunn til å tro at medlemmene bruker makten mer fremover?
– Jeg skulle tro det. Og det er ikke usannsynlig at den norske medlemsbevegelsen tar enda mer tak i VAR-spørsmålene, og jobber for å avskaffe VAR. Det kan de i prinsippet gjøre om de setter nok press på forbundet gjennom sine idrettslag.
– Jeg tror både Sverige og Norge går mot en enda mer medlemsstyrt fotball fremover.