Norbye fylte 30 år i januar, og er en av veteranene i TILs A-lagsstall. Men på starten av 2000-tallet, som tenåring var han et multitalent og en lokal barnestjerne. Både i fotball, friidrett, langrenn og innebandy var karasjok-gutten langt framme da han begynte på ungdomsskolen. Det hadde sin pris for en ung mann.

– Jeg merket janteloven den gangen. Man skulle ikke tro at man var noe, fikk jeg høre av folk. Ikke alltid direkte, men ofte via andre. Så mange var det ikke som sa det, men det er uansett helt motsatt av min tankegang, sier Norbye til iTromsø sittende i sola i tyrkiske Belek der han er på treningsleir med TIL.

– Det var litt sånn at dersom noen dro fra bygda for å prøve seg i Alta så kunne det være folk som sa ting som «å ja, han tror han er god nok for dem». Men da andre fra bygda som John Andreas Eira og Jan Tommy Hauglid fikk sjansen i Alta, var jeg en av dem som heiet mest på dem. Og de lyktes jo også, forteller Norbye.

BESØK: Hans Norbye sammen med pappa Nils Peder Eriksen i Sunderland der Hans var på prøvespill som 10.-klassing. Foto: Foto: Privat

Flyttet til Tromsø som 16-åring

Da baksnakkingen pågikk mens Norbye var tenåring, ble han nærmest vant til det.

– På mindre steder er det kanskje alltid noen som har noe negativt å si om folk som prøver å lykkes med noe. De som sa det til meg ansikt til ansikt var ofte jevngamle med meg, og da handlet det om ikke å senke seg ned på deres nivået, sier Norbye, som flyttet fra Karasjok til Tromsø og TIL som 16-åring i 2003.

– Da jeg ikke fikk til alt med en gang, fikk folk det med seg, sier Norbye.

FORAN: Hans Norbye var en av landsdelens største sprinttalenter i ung alder. Foto: Foto: Privat

For backen måtte vente noen år før han fikk suksess i TIL. Opphold i Alta og TUIL fra 2006 til 2009 før han kom tilbake til TIL i 2010 måtte til. Fast inne på laget var han ikke før sommeren 2011, da Tom Høgli dro fra klubben. Da opplevde 30-åringen at baksnakkingen sluttet.

– Jeg ble vant til at folk snakket om meg i ung alder. Nå opplever jeg heldigvis ikke det lenger. Når jeg er i Karasjok og går gjennom bygda og drar ungene på et akebrett, så er folk hyggelige, sier Norbye, som poengterer at han er stolt av bygda han er fra, og at «flertallet derfra er positive».

Snakket om janteloven

I starten av november ble Norbye invitert til den såkalte «superhelga» i Karasjok for å fortelle sin historie for folk innenfor idretten i Finnmark. Et av punktene han snakket om på arrangementet i regi av Olympiatoppen var nettopp janteloven.

– Jeg fortalte om meg selv og min historie. Når jeg tenker tilbake på forventningspresset da jeg var ung var det ganske stort. Både lærere, voksne og trenere hausset ofte opp prestasjoner jeg hadde gjort. Sett i ettertid har det jo heldigvis gått bra med meg. Det det kan jeg i stor grad takke mamma og pappa for, sier Norbye som sier det å stå på en scene ga mersmak.

– Det var første gang jeg hadde et slikt foredrag, og det kan godt hende jeg vil gjøre det igjen. Tilbakemeldingene var gode, men så er det jo ikke så vanskelig å snakke om seg selv, sier Norbye med et smil.

Spiller mandag

Norbye sto over treningskampen mot Trencin i Tyrkia på grunn av at overtråkk i ankelen. Men han er i troppen mot Rostov mandag.

– Denne kampen ser jeg på som en bonus for min egen del. Målet var egentlig å være klar til vi drar til La Manga i midten av måneden.