Stemningen blir brått tyngende i kantinen på Intility Arena. Seks måneder har hun tilbrakt i Norge, uten familie, venner og kjæreste.
– Jeg skal ikke sitte her og lyve og si at det ikke har påvirket meg mentalt. Å flytte til et nytt sted hvor du ikke kjenner noen, er ganske mentalt isolerende, sier Michaela Kovacs (27) til VG.
I januar i år endte hun på et punkt hvor hun måtte gå til ledelsen i Vålerenga og si de skremmende ordene:
«Det går ikke så bra for meg utenfor fotballen, jeg trenger hjelp», gjenforteller Kovacs.
Hun blir tydelig preget.
Stopperen, som er tatt opp i kapteinsteamet til Vålerenga etter et halvt år i klubben, har derimot én fordel:
Det er ikke så vanskelig å be om hjelp denne gangen, for hun vet hva som skjer.
På universitetet skjedde det for første gang.
– Da slet jeg stort. Det påvirket mitt hverdagslige liv til et punkt hvor det ble drastisk, sier hun.
– Hva kjente du den gangen?
– Du føler deg flat. Du har en stemme i bakhodet som ikke lar deg føle på stolthet og styrke. Jeg snakket ikke med noen, og tenkte at de som var rundt meg, egentlig ikke brydde seg om meg. De var ikke vennene mine. Det er en veldig giftig måte å tenke på, sier Kovacs.
Hun visste innerst inne at hun trengte å si det høyt, be om hjelp – men:
– Når du står i det for første gang, er det noe av det største, tøffeste og mest skremmende steget å ta – å erkjenne at man er sårbar, og være åpen om at man ikke har det bra. Men når du først gjør det, blir alt mye bedre, sier hun.
Hun ble diagnostisert med klinisk depresjon, og måtte ta tiden til hjelp.
– Depresjon går i bølgedaler, og i mange år har jeg hatt det veldig bra, sier hun.
I vinter havnet hun i en dyp dal igjen. Ved hjelp av kjærestens ord over telefon, tok hun motet til seg og ba om hjelp.
– Han pushet meg til å strekke ut en hånd. For når jeg først gjorde det, ble det bedre. Det er fremdeles utfordrende og jeg jobber fremdeles med det, men det går i riktig retning nå.
– Hvordan er det å si høyt at man sliter psykisk når man er i en prestasjonsgruppe?
– Det kan bli en ordentlig tankefelle. At «hvis jeg ber om hjelp, vil folk se på meg annerledes?» Men jeg tenker at hvis noen tenker slik om meg, er det mer verdt enn at jeg skal bli bedre? Det er det ikke.
– Men i et fotballperspektiv er det jo tøft å be om hjelp av noen som har ansvaret for min karriere, spilletid, hva jeg tenker og gjør. Men heldigvis var jeg komfortabel nok til å gjøre det, sier hun.
Hovedtrener Nils Lexerød forteller at han både ble stolt og glad, men også litt bekymret da Kovacs tok motet til seg og fortalte høyt hvordan hun hadde det i februar i år.
– Først og fremst ble jeg glad for at hun fortalte det, slik at vi fikk mulighet til å hjelpe henne, sier Lexerød til VG.
Nils Lexerød
Hovedtrener Vålerenga Damer
Han mener det er utrolig viktig at spillere føler at de er i et miljø hvor det er en aksept for å vise sårbare sider av seg selv. Det har han vært opptatt av de siste årene i Vålerenga.
– Hvis de ikke har muligheten til det, er det veldig vanskelig for oss trenere å forstå hvorfor noen på en eller annen måte begynner å endre adferd, eller at prestasjonene faller. I Michaelas tilfelle var det ingen tegn i forkant, sier han.
I garderoben dagen etter serieåpningen mot Stabæk, åpnet Kovacs seg til hele spillergruppen om sin egen situasjon.
Lexerød er tydelig på en ting:
– Det må ikke gjøres til noe som handler om kjønn. Det er like viktig i et herrelag. Å skape det miljøet hvor det er en aksept for det å være sårbar.
– Hvor ofte vil du si at du har opplevd slike tilfeller som trener?
– Oftere enn spillerne tror, sier Lexerød.
Fikk du med deg denne?
Kovacs går nå i terapi, og har funnet sin trygge gjeng i Vålerenga.
– Klubben har stilt opp og bidratt med ressurser rundt min mentale helse, slik at jeg kan få de to livene til å gå opp og finne min plass her i Oslo, sier hun.
– Hvorfor mener du det er viktig å snakke høyt om mental helse?
– Vi setter ofte fotballspillere, utøvere og kjendiser på en pidestall. Livet går så bra for dem, de er suksessfulle og vil bare ha gull. Men depresjonen bryr seg ikke om det, den bryr seg ikke om hva som skjer i livet ditt, sier Kovacs.
Å be om hjelp er det eneste som kan gjøre hverdagen mer overkommelig, mener hun.
– Da vil det bli bedre. Går det bort? Nei. Det er mye jeg må jobbe med. Jeg kjemper fortsatt mot depresjonen, men menneskene rundt meg hjelper å roe tankene til et punkt hvor jeg tenker logisk, sier hun.
Selv ser hun ikke på depresjonen som noe hindring.
– Om noe, så har det gjort meg sterkere mentalt, sier hun.
Nå forbereder Kovacs seg til en ny gull-sesong med Vålerenga.
– Vi har en god gruppe med ledere. Vi har noe bra på gang. Vi vil vinne ligaen og vinne cupen. Og vi ser frem mot Champions League, sier Kovacs.
Og den mest spennende kampen for sesongen? Den blir mot Brann, mener hun.
– De er en tøff motstander. De spiller litt som oss. Jeg tror kvalitetene våre vil matche bra, og forhåpentligvis ender vi på topp, sier hun.
Se hvem Brann-spillerne (ikke) ville tatt med seg på en øde øy: