I høst har debatten om talentutvikling gått friskt her hjemme. Topping? Felles opplegg for alle? Akademi? Mengde? Innhold? Meningene er mange og temperaturen høy. I morgen møtes ytterpunktene i direktesendt fotballdebatt på Aftenposten.no.

— Det er en direkte sammenheng mellom resultatene til norske klubblag i Europa og landslagets prestasjoner, og den jobben som har vært gjort og som gjøres med talentutviklingen. Uten tvil. Landslaget fungerer ikke, og ikke de landslagene som er under A-landslaget, heller. Og i Europa er klubblagene ferdigspilt før august måned. Der har det vært katastrofalt dårlig i flere år.

Det sier Thierry Kopp. Trener og sportslig leder i Norsk Fotballakademi (NFA). Han har drevet spillerutvikling på tre kontinenter, og er kritisk til den norske modellen Norges Fotballforbund (NFF) driver etter. Franskmannen, som har bodd i Norge og jobbet med spillerutvikling her siden 2006, mener Norge henger etter.

— Vi har 200 barn i NFA. Og det absolutt viktigste punktet hos oss er nivåinndeling på spillerne basert på ferdigheter. Det handler om ferdigheter fra dag én. Alt er basert på utviklings- og ferdighetskriterier for gjeldende alder. Vi har litt andre regler enn i de tradisjonelle breddeklubbene. Men det vender spillerne seg til. Her handler det ikke om at alt skal være trygt og godt. Det handler om utvikling. En god syvåring kan følge kriteriene for en niåring hvis han eller hun er god nok. Denne modellen brukes i Frankrike, Spania og Nederland, og utelukker ingen. Den gir et tilbud til alle som vil. Men den er differensiert på trenings- og kamparena. Fotballforbundet tror vi mener det kun skal være et spisset opplegg for alle, men det er feil. Vi trenger også forbundets modell. Problemet er bare at NFF kun har ett opplegg. Som gjelder for de gode og de mindre gode. Da får de ikke utfordret hverandre, for forskjellene er for store, sier Kopp.

Gir ikke NFF Ødegaard-ære

Martin Ødegaard er 15 år gammel og allerede blant de beste spillerne i eliteserien. Mot Bulgaria på Ullevaal for en snau måned siden ble han den yngste spilleren noensinne som har spilt i en EM-kvalifisering. Han er ønsket av flere av de største klubbene i verden. Ødegaard har trent mye – på de viktige tingene – på sin vei mot toppen. Og fått oppfølging blant annet fra sin far, Hans Erik Ødegaard. Verdt å merke seg: Ødegaard har gått veien gjennom spill i klubbene Drammen Strong og i Strømsgodset.

— Viser ikke dette at det er mulig å bli god via den norske modellen?

— NFF skal ikke få glanse seg bak Martin Ødegaard nå. Jeg velger å vente noen år før jeg tillater meg å si om han er et unntak fra regelen eller ikke. Hvis systemet bak Martin Ødegaard fortsetter å produsere flere spillere som han, så er det greit. Men fortsatt synes jeg Martin Ødegaard er et unntak. Jeg klarer ikke å se så mange andre som han. Eller så mange av Mats Møller Dæhli heller. Jeg tror det Martin Ødegaard og hans far har gjort utenom har vært avgjørende for at han er der han er i dag.

Alf Hansen er utviklingsdirektør i Norges Fotballforbund. I morgen møter han Kopp til direktesendt fotballdebatt om talentutvikling på Ullevaal stadion. Debatten ser du på Aftenpostens nettsider fra klokken 20, eller du kan følge den i Colosseum på Ullevaal.

Styrke lokalmiljøene

NFF-modellen har som mål å utvikle alle, ikke bare noen. Derfor mener Alf Hansen måten NFF driver talentutvikling på er den beste.

— Vi er opptatt av å få flest mulige sterke lokalmiljøer. Den viktigste arenaen for unge spillere er den lokale klubben. Vi tror at når vi har mange med oss, så vil det gi grobunn for å utvikle talenter lokalt. Med sterke lokalmiljøer, hvor fotballen er dominerende og det spilles fotball både på skolen og på fritiden, blir terskelen for å drive organisert fotball betydelig lavere. Den tryggheten de små har behov for, får de lokalt. Den tryggheten er en viktig faktor for å trives med det man gjør, sier Hansen.

- Hvorfor er dere overbevist om at det å ikke skape en konkurransesituasjon og ikke toppe for de aller yngste, er veien å gå?

— Fordi vi er redde for at konkurranse og spissing setter i gang en del mekanismer som i sum ikke skaper et godt nok miljø som er preget av mestring og fokus på det man skal få til for å bli bedre. Det er viktig. Vi vil ikke ha et miljø hvor alt handler om å bli best. Det er feil fokus i en viktig utviklingsfase. Vi tror at et trygt og godt miljø får frem flere talenter enn et spisset miljø preget av konkurranse.

- Hvordan ser forbundet på de fotballakademiene som lokker spillere med et annet tilbud?

— Vi har ikke noe grunnlag for å kritisere det som skjer der. Men vi mener det er uheldig at noen spillere tas ut av sitt lokale miljø for å få et spisset tilbud i altfor ung alder. Det er flere årsaker til det: blant annet belastningen med å reise, der hvor det er aktuelt. Det er også vanskelig å identifisere de spillerne som til slutt blir best, i ung alder. Hvis strukturen er at man velger ut noen i ung alder så mister man mange underveis. Vi har mer tro på en bredere modell som favner flere. Akademier blir i sin natur en mer spisset modell som vi ikke tror er det riktige.

— Man kan ikke forutsi om en åtteåring, eller en 14-åring for den del, blir god. Det er logisk. Men for å ha en sjanse til å nå toppen er det viktig at alle får riktig utviklings- og kamparena. På et ungdomsakademi i Frankrike er det for eksempel kanskje tre av 18 som når toppen: Resten spiller i 2. og 3. divisjon. Men alle spillerne er gode nok til å spille i eliteserien i Norge. Fordi de er gode spillere. Men ikke kremen av kremen.

Guttene har ansvaret selv

John Vik har jobbet som speider i en årrekke. Blant annet for Ole Gunnar Solskjær i Molde og Cardiff. Han mener det ikke er den norske modellen som har ført Mats Møller Dæhli og Martin Ødegaard dit de er i dag.

— Det er guttene selv som har tatt ansvaret for egen utvikling, det er nøkkelen til suksess. Alle jeg kjenner som er blitt gode har hatt en voldsom innsats utenom fellestreningene. Martin Ødegaards suksess vil nok få samme effekt som Ole Kristian Furuseths første seier i verdenscupen i alpint hadde. Flere vil komme etter, sier Vik.

- Går det an å identifisere en 12-åring som kommer til å bli god?

— Ja.

- Kan det dukke opp en "dark horse" også etter 12 år?

— Muligens.