– Vålerenga er en fantastisk klubb, med et veldig godt arbeidsmiljø, begynner Dag-Eilev Fagermo.
Han inviterer VGs team inn i leiligheten sin på Majorstua i Oslo, sitter der i korte benklær og med to plasterlapper på den bare issen sin – en operasjon av to føflekker er grunnen til det.
Han har jobbet med å bearbeide den skuffelsen det var å få sparken fra det han betegner som «drømmejobben». Det har tatt sin tid. Og det vil fortsatt ta tid, så mye plager dette mannen fra Akkerhaugen.
Dag-Eilev Fagermo dro rett til hytta i Vrådal i Vest-Telemark da han fikk beskjeden om at han var ferdig i Vålerenga. Det var 12. juni.
Han måtte være alene.
– Jeg sov ikke de to første nettene. Og jeg klarte ikke være på hytta, forteller Fagermo.
Veldig tidlig onsdag 14. juni, før de fleste hadde stått opp, dro Fagermo til Intility – en siste gang.
– Jeg kjørte inn tidlig, så skiltet med navnet mitt på parkeringsplassen var tatt bort, gikk inn og så at navnet mitt på døren på kontoret mitt også var tatt vekk. Det var ingen der, ingen så meg. Jeg måtte kjenne på det en siste gang, være der ... det gjorde vondt, jeg trivdes utrolig godt i klubben, sier Fagermo.
Han la fra seg adgangskortet sitt og lukket kapittelet bak seg. Ute ble han stående og tenke på alt han hadde opplevd på denne arenaen. Mye bra, mye ikke så bra. Så kjørte han – hjem til Akkerhaugen i Telemark. Det er fortsatt det som er «hjemme». Kapittelet «Vålerenga» varte i 100 seriekamper gjennom tre år og 133 dager.
– Hva har du gjort siden du fikk sparken?
– Malt gangen hjemme. Og klippet plen i bar overkropp og Vålerenga-shorts; jeg var stolt av shortsen, men ikke av overkroppen ...
– Du sier at klubben er fantastisk, at du trivdes. Hvordan var ledelsen av klubben?
– Jeg ønsker ikke å si noe mer enn det jeg har sagt.
– Hvordan var det å jobbe med Tor Olav Trøim som eier?
– Det vil jeg ikke kommentere, sier Fagermo – som innrømmer at oppe i skuffelsen over å få sparken var det også en liten lettelse – fordi han til slutt sto i noe som han så at ikke fungerte.
Tap i tre hjemmekamper mot overkommelig motstand.
– Altfor dårlig. Det går jo ikke. Det var det som førte til at jeg fikk sparken, mener Fagermo – om kampene mot Sarpsborg (0-2), Lillestrøm (3–4) og Strømsgodset (0-1).
Tre år og 133 dager varte mannen som var «sikker på» at han skulle lykkes i Vålerenga.
Men heller ikke han klarte det.
– Hvorfor trodde du at du skulle lykkes der andre har bommet?
– Jeg fikk jo ei honningkrukke – talenter fra hele Oslo. Jeg utviklet spillere fra Telemark i Odd, kom til cupfinalen og tok to medaljer i serien. Men i Oslo er utvalget langt større. Så jeg så forutsetningene for å lykkes som langt bedre i Vålerenga.
– Så hva gikk galt? Hva gjorde du feil – hvis dette var din skyld?
Fagermo har forberedt seg. Han har notert de tingene han mener han bommet på i Vålerenga.
– At jeg ikke lykkes – det er et personlig nederlag. Jeg var høy og mørk da jeg fikk jobben. Og i den første sesongen var jeg «treneren Fagermo», Vålerenga fikk medalje og jeg trodde jeg hadde kjøpt meg tid. Men du gjør ikke det i Vålerenga, og det undervurderte jeg. I den andre sesongen begynte jeg å legge meg bort i alt mulig, og så skulle jeg gjøre det samme som jeg prøvde på i Odd. Der ble jeg besatt av at jeg skulle vinne – med bare telemarkinger på laget. Og nå begynte jeg med det samme i Vålerenga, det ble for mange fra akademiet.
– Typisk meg, jeg lærer ikke. 30 prosent av 11’eren som vant bronse i 2020 forsvant, og de ble erstattet med unge spillere fra egen stall. Og allerede i den andre sesongen så jeg at treningshverdagene var svakere, noe som førte til at prestasjonene svingte veldig, sier Fagermo.
Han gjør flere innrømmelser:
– Jeg undervurderte nok de kortsiktige resultatene. Du får ikke tre sesonger på deg til å skape et lag – selv om det er det som blir sagt. Jeg dro «akademi-delen» for langt. Og i tillegg kjøpte vi spillere som også skulle utvikles. Den siste tiden i Vålerenga føltes det som om jeg nærmest var akademitrener, ikke en som er ansvarlig for et A-lag, sier Fagermo.
Han forteller at han, som klubb-bygger, prioriterte å bruke ressurser på «gymmen», hvilerom, analyse-rom og kantine i Vålerenga. Han sier at han – i etterkant – ser at han kanskje heller skulle brukt penger på spillere.
– De fasilitetene kommer Vålerenga til å få god bruk for, sier Fagermo.
Han er opptatt av å bygge klubb, uansett hvor han er. Men:
– Jeg jobbet kanskje for lite med spillerne. I tillegg jobbet jeg totalt sett for mye, en svakhet jeg har. Kanskje det er grunnen til at jeg mistet litt av gnisten mot slutten. Jeg vet ikke, det er sammensatt, men i Vålerenga blir du spist, sier Fagermo.
– Hvordan fungerte samspillet med sportssjef Joacim Jonsson?
– Jeg hadde et bra forhold til ham. Han kan være bra for Vålerenga, svarer Fagermo.
– Hva skal du gjøre nå?
– Det er 25 år siden jeg hadde en lang sommerferie, så nå skal jeg benytte sjansen. Så vi skal til Trollstigen, Florø, Førde og Ørsta – se hvor vakkert Norge er.
– Blir du trener igjen?
– Ikke nødvendigvis, svarer Dag-Eilev Fagermo, som ikke har lagt noen planer for høsten. Han er stolt av at han har vært med på å få fram spillere som er solgt for til sammen 150 millioner kroner. Og at han har vært trener i Eliteserien i 14 strake sesonger – pluss en tredjedel av årets sesong.
– Det er det vel ingen i Norge som matcher sammenhengende, sier Fagermo.
Nå er det altså slutt på Fagermo i Vålerenga, han har fått sluttvederlaget sitt fra klubben – og han avslutter intervjuet på den sedvanlig fleipete Fagermo-måten.
– Du ser disse to plasterlappene på hodet mitt?
– Ja?
– Jeg ble kvitt to føflekker – jeg kaller dem Tuva og Trøym, ler Fagermo – og tenker på Vålerengas styreleder Tuva Ørbeck Sørheim og eier Tor Olav Trøim.
Vil du lese mer om norsk fotball? VGs store Strømsgodset-magasin er på 100 sider, og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)