– Skriv at det er på grunn av søvnproblemer, da! Jeg vil ikke fremstå som en sånn «brille- og smykkefyr».
Amahl Pellegrino gliser. Han møter VG i noen raffe solbriller med rødt glass. Klokken har passer 23. Det er et par timer siden han og lagkameratene fikk se Faris Moumbagna sende Glimt til himmels med et fantastisk brassespark.
Derfor kan Pellegrino mistenkes for å ha tatt på seg cupfinalebrillene for å feire. Den egentlige grunnen handler om søvnsykdommen insomnia. Det røde glasset gjør at «hjernen slapper av».
– Jeg får jo ikke sove før jeg kommer hjem i morgen. Så da gjør jeg alt for at hodet skal få den hvilen det skal ha, sier Pellegrino, som har fortalt om søvnproblemene i VG tidligere.
Han har blitt 33 år, men kanskje spiller sitt livs fotball. 22 mål og åtte målgivende i serien denne sesongen. Fire mål mot Vålerenga søndag gjorde at «Pellegrino på landslaget»-diskusjonen skjøt fart igjen.
Da lagene møttes i cupen torsdag, stilte Glimt-fansen med banner av Pellegrino i norsk landslagsdrakt.
– Jeg spilte jo i 4. divisjon da jeg var 22 år. Om noen hadde sagt for tre år siden at vi skulle sitte her å snakke om disse tingene ...
Pellegrino lar ordene henge. Karrieren skjøt fart etter fylte 30. Nå tror han oppriktig at han kan ha minst fem gode år igjen på fotballbanen.
Kanskje skal Alissia (4) og Gabriel Gaucho (1) ha mye av æren for det.
– Jeg kunne ønske jeg fikk barn da jeg var syv år, sier Pellegrino, og overdriver med vilje.
– Etter at jeg fikk barn har jeg klart å snu det bildet med at fotball betyr alt. Tapte jeg en fotballkamp tidligere, ødela det alt. Det lå å gnagde i meg. Treningsukene var ødelagt. Alt var ødelagt. Verden raste hvis jeg tapte en fotballkamp, sier Pellegrino.
– Jeg har også en fantastisk kone hjemme. Hun er limet i familien. Hun legger opp til at jeg kan bruke alle de timene på å få kropp og hode restituert.
Storscoreren vokste selv opp uten en far som var til stede. Mamma var alt for lille Amahl som drømte om å bli fotballproff.
– Der har jeg fått enormt mye gratis. Jeg har på en måte sett hvordan jeg ikke skal være som pappa. Det viktigste for meg er å være til stede for dem. Uansett hva som skjer i mine barns liv så skal jeg ha ryggen deres og krige for dem. Samtidig er det ikke alt i livet man får gratis, og der mener jeg det er mye jeg kan hjelpe med. Det viktigste er at de får kjenne på kjærligheten av å ha to foreldre hjemme.
– Som du ikke fikk?
– Jeg hadde en mamma som var både mor og far. Jeg hadde aldri byttet det mot noe, men ja, du skjønner tegningen.
– Har det vært skremmende å bli pappa uten i realitet å ha hatt en pappa selv?
– Nei, egentlig ikke. Jeg har jo vært pappa siden jeg var 13 år da jeg passet brødrene mine alene. Mamma jobbet fra morgen til kveld. Jeg ble fort voksen, sier Pellegrino.
– Så nå rekker jeg å være sur på den fem minutter lange gåturen fra Aspmyra og hjem. Så åpner du døren og ser verdens to vakreste mennesker der. Da er ting snudd opp ned ganske fort, sier Pellegrino og smiler.
Vi er nødt til å snakke mer om landslaget. Ståle Solbakken satt på tribunen da Pellegrino gikk målløs av banen.
Nå avslører eliteseriens toppscorer en kjapp samtale med landslagssjefen for noen uker siden.
– Han kom inn i garderoben da vi tapte mot Viking. Han hilste på alle gutta og var en hyggelig fyr. Vi hadde nettopp tapt, men det var en handshake der. Det satte jeg pris på. Det var hyggelig det, sier Pellegrino.
Drammenseren har mulighet til å spille landskamper for Tanzania, men har enn så lenge ikke hoppet på den muligheten. Det virker som Pellegrino vil holde døren åpen for Norge så lenge som mulig.
– Ja, du er inne på noe der. Det er et valg jeg drøfter med mine nærmeste. Hjerte og hodet har på en måte ikke blitt enige. Jeg er født og oppvokst i Drammen. Jeg har vært i Tanzania tre ganger på ferie. Man skal jakte sine drømmer og kanskje har jeg ikke vært klar for å gi dem opp ennå, sier han.
– Det er mulig å jakte landslagsdrømmen også i en alder av 33?
– Selvfølgelig. Jeg føler det er den største happeningen for en fotballspiller, det å representere landet sitt. Så hadde det jo vært kult å vise spillere i breddefotballen at det aldri er for sent. Det prøver jeg å si til dagens 18-åringer: Det er ikke for sent selv om du ikke har fått A-lagskontrakt. Det finnes flere veier, sier Pellegrino.
– Tror du at du er i troppen tirsdag?
– Det vet jeg ingenting om, sier Amahl Pellegrino og smiler.