Gummigranulat som forsvinner fra kunstgressbaner og ut i naturen har fått mye oppmerksomhet de siste årene.
Et annet produkt i kunstgressbaner, selve kunstgressfiberen, har ikke fått den samme oppmerksomheten. Den kan også forsvinne ut i naturen.
Grove beregninger
– Kunstgressfiberen er ikke særlig snakket om. Det er synd, for det er et reelt problem, sier Bjørn Aas.
Han er overingeniør og fagansvarlig for idrettsanlegg i Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved NTNU.
En undersøkelse som skal presenteres på konferansen Beyond2021 viser grove beregninger for fibertap.
Forskerne på SIAT har sammenliknet mengde fiber i en gjennomsnittlig kunstgressbane med hva som er igjen når banen kastes. Resultatene viste at det i verste fall kan forsvinne opp til 3,8 tonn gressfiber.
Men dette er grove beregninger, og det er usikkerhet knyttet til antall tonn fiber som lå på banene da de ble lagt.
Internasjonale erfaringstall fra Tyskland viser at det skjer et fibertap på 0,5 til 5 prosent pr. år, avhengig av fiberkvalitet og kvalitet på matten som kunstgresset er vevd inn i, sier Aas.
– I de verste tilfellene vil halvparten av kunstgressfiberen i en fotballbane forsvinne innen ti år, sier Aas.
Varsler strengere krav til 2000 kunstgressbaner
Kummer med filter
I 2018 vedtok Bergen kommune en handlingsplan for bruk og drift av kunstgressbaner. Målet er at Bergen skal være en foregangskommune innen miljø og bærekraftig utvikling. Bergen er også med i prosjektet Kunstgress 2021.
Nye baner blir bygget med ringmur, gjerder, sluser og kummer med filter som skal hindre at rester fra banen havner i naturen.
I filtrene på pilotbanen på Varden er det noe kunstgressfiber, men mest granulat.
– Jeg tror gresset som løsner stort sett blir samlet inn med rutinene vi har. Jeg tror det er et mindre problem enn granulatsvinn. Et fibertap på fem prosent pr. år kan vi ikke si at vi ser i Bergen, sier Carl-Christian Stenrud, leder av anleggsavdelingen i etat for idrett.
– Absolutt noe å se nærmere på
Divisjonstilhørighet bestemmer hvilke minimumskrav som gjelder for kunstgressdekket på hver bane, sier Stenrud.
– Informasjon og forskning på fiber er absolutt noe å se nærmere på. Vår erfaring er at fibertapet er ulikt fra bane til bane, men banene med stort fibertap kommer som oftest av en produksjonsfeil, sier Stenrud.
Erfaringen støttes av dem som jobber ute på banene.
– Fiber får vi mest i børsten, men det er veldig ulikt fra bane til bane, sier Jeanette Næss Brurås, som er gruppeleder på Varden Idrettspark.
I en ballbinge kan en av fotballens store utfordringer være løst: – Var ingen som trodde på det
Brøyter mindre om vinteren
En faktor som kan spille inn er hvor ofte banene blir brøytet. Bare noen få, som har ringmur, blir brøytet når det er nødvendig.
– I Bergen brøyter vi mindre, som kan gjøre at mindre gress forsvinner, sier Torbjørn Iversen, direktør i etat for idrett i Bergen kommune.
En annen faktor er bruken. Noen baner brukes av få lag, mens andre brukes av mange. Baner som ligger tett ved skoler har et høyere bruksnivå.
– Det er bra at banene blir brukt, men med mye bruk kommer også mer slitasje. Jeg føler vi er på god vei til å skape anlegg som også er bra for naturen, sier Bjørn Sture, avdelingsleder for idrett i Bergen kommune.
– Uklar sertifisering
UV-stråling fra sol og påvirkning fra oksygen gjør at fiber knekker. Vedlikehold av baner påvirker også. Prosjektet Kunstgress 2021 skulle i sommer gjøre laboratorieforsøk på fiber for å undersøke endringer i egenskaper, men koronasituasjonen gjorde at disse måtte utsettes.
Kvaliteten på kunstgresset som leveres til norske baner, altså fiberen og matten det er vevd inn i, er av ulik kvalitet, sier Aas.
– Plasten skal være UV-stabilisert, men her er det nok mye ulikt ute og går. Sertifiseringen av fiberkvalitet er uklar, og det er vanskelig å sette krav til fiber som sikrer minimum ti års levetid med dagens retningslinjer, sier Aas.
EU vil forby gummigranulat. I Trondheim har de muligens løsningen.
Kvalitetskrav
Noe av grunnen til at fibertap ikke har fått samme oppmerksomhet som gummigranulat kan være at fiberen er mindre synlig.
– Massebalansen mellom fiber og granulat er også veldig ulik. På en bane er det mellom en og to kilo fiber pr. kvadratmeter, mens det er mellom 7 og 15 kilo granulat, sier Aas.
Aas mener fibertap på kunstgressbaner vektlegges for lite.
– For oss er det viktig å få på plass kvalitetskrav til fiberholdbarheten. Det finnes fiber som varer 15 år, og som åpenbart har bedre kvalitet, sier Aas.