Omgjort i penger handlet det om en vekst på 44,1 millioner kroner – fra 200 mill. til 244 mill (inkludert arbeidsgiveravgift, pensjon og forsikringer).
Det viser Norges Fotballforbunds årsrapport. Lønnsøkningen i Norge i 2023 var ifølge Statistisk Sentralbyrå til sammenligning på seks prosent.
– Er dere bekymret for utviklingen i lønnskostnader?
VG spør generalsekretær Karl-Petter Løken:
– Det er i hvert fall noe vi følger veldig nøye med på. Vi har ingen intensjoner om at vi skal bli veldig mange flere på noen måte. Vi må drifte effektivt og bruke pengene på aktivitet, svarer NFF-toppen.
– Hva tror du er grunnen til de økte kostnadene?
– Det har blitt mer komplisert å lede fotball i dag. Det er mye som skjer, og vi ønsker å være en viktig brikke i samfunnet. Vi ønsker fremdeles at veldig mange folk skal være med oss. Vi ønsker at mange skal drive med fotball.
– Og?
– Og – misforstå meg rett – så er det kanskje ikke så mye en får gratis som før. Vi trenger å pushe på, for eksempel når det gjelder anleggsutviklingen Oslo, som VG har satt fokus på.
Ifølge årsrapporten hadde Norges Fotballforbund i 2023 drøyt 160 årsverk, inkludert eksternt finansierte og dommere. I dette ligger også den omdiskuterte Europatoppen, som VG har omtalt.
Økningen i antall ansatte fra året før skyldes først og fremst Europatoppen, engasjerte toppdommere og «engasjerte sport» ifølge årsrapporten, der det også står at «det planlegges med noe redusert bemanning» i Europatoppen i 2024.
Karl-Petter Løken sier at de har «fokus på lønnskostnader».
– Vi ønsker å få til en balanse mellom nødvendig antall ansatte og drive god fotballutvikling.
– Snakker du om politisk påvirkning?
– Ja, vi er nødt til å være en viktig medspiller på veldig mange arenaer. Vi er nødt til å være aktive på veldig mange arenaer. Vi er helt avhengig av å være tett på barn og ungdom for å få dem til å begynne med fotball. Vi har et samfunnsoppdrag som vi er bevisste på, sier generalsekretæren og fortsetter:
– Dette krever ressurser i dag, og det krever stor innsats. Så får vi jo se om vi lykkes over tid. Men jeg tror vi er veldig bevisste på den balansegangen. Det kan jeg forsikre.
– Hva med balansegangen mellom sentralt ansatte på Ullevaal stadion og ansatte ute i landet?
– Også den balansegangen!
Karl-Petter Løken sier at NFF har hatt en utfordring med å få aktiviteten igjen etter pandemien.
– Pandemien var tøff for veldig mange, og vi ønsker å komme tilbake på det nivået vi var før pandemien. Noen grupper er allerede tilbake på før-pandemi-nivå, andre er ikke helt der. Men vi jobber hardt for å få det til. Og det krever som sagt en betydelig innsats. Folks vaner har også endret seg, så vi er nødt til å satse.
– Men som sagt har vi et bevisst forhold til hvordan vi bruker pengene.
– Føler du at dere er i takt med grasrota?
– Vi driver grasrota på et godt nivå. Jeg synes at vi gjør mye bra. Og det må vi fortsette med, uten å bruke for mye penger på lønnskostnader. Det vil alltid være en viktig del av diskusjonen i norsk fotball, og det skulle bare mangle.
Norges Fotballforbunds budsjett for A-landslagene sprakk i 2023. Ifølge regnskapet ble det brukt i alt 112,2 millioner kroner i «aktivitetsrelaterte» kostnader til de to lagene. Det var budsjettert med henholdsvis 46,6 og 43,7 millioner kroner til herre- og kvinnelandslaget. Kvinnene hadde et overforbruk på 17 mill. kroner, mens herrene brukte fem millioner mer enn budsjett. NFF-konsernet hadde et overskudd før skatt på 47,1 millioner kroner i 2023.