Statistikken til Norges midtbanetrio slår fast at midtbanen var fraværende da vertsnasjon New Zealand tok sin første seier i et VM-sluttspill noensinne.
Ingrid Syrstad Engen hadde en treffprosent på 55 blant sine 48 pasninger. Frida Maanum og Guro Reiten leverte 22 og 23 pasninger hver.
Det var store avstander mellom leddene, og New Zealand fikk dermed en enkel jobb med å spille seg gjennom.
Fredag møtte Syrstad Engen, Hege Riise og Mathilde Harviken pressen på hotellet i Auckland, og det var en dempet stemning som preget Norges representanter.
Engen erkjenner at talleveransen ikke er god nok. Hun er fortvilt etter gårsdagens prestasjon.
– Jeg er ikke fornøyd med hvordan jeg leverer. Det er vanskelig å ha selvtillit, og være den som tar ned ballen og treffer medspiller. Det skulle jeg ønske jeg kunne gjort bedre, sier Engen på spørsmål fra Adresseavisen.
Se tallenes tale her:
– Hva er det som gjør at midtbanen ble så fraværende?
– Vi er for langt fra hverandre. Jeg sliter med å finne dem. Jeg har lyst å finne dem og at vi skal ha bedre relasjoner, selvfølgelig. Men jeg føler at vi ble delt i går. Forsvaret er for langt nede, angrepet er for høyt oppe og jeg ble veldig alene i ankerposisjonen, sier Engen til VG.
Da Vilde Bøe Risa kom inn i andre omgang, og Norge snudde om formasjonen til to dype midtbanespillere (sekser), så ble det bedre, mener Engen.
– Føler du at rollen som anker i dette systemet ikke passer deg?
– Jeg vet ikke om det handler om at den ikke passer meg. Det handler om hvordan vi som lag løser det. Vi har en spillestil der vi har indreløpere som dropper ned for å få den nærheten, for at vi skal ha alternativ. Vi har knagger for at en sekser ikke skal være for alene, sier hun, og fortsetter:
– Men i går ble jeg tatt for godt ut og jeg synes det var tøffe arbeidsforhold. Jeg løser situasjonene for dårlig med tanke på hvordan de spiller mot oss, sier hun.
Nå mener trønderen at laget må ta opp problematikken før neste gruppespillskamp mot Sveits.
– Med to er det mer muligheter for å spille til hverandre, for å så tre opp og gjennom. Vi må se om det er et bedre alternativ å spille sånn. Det må vi snakke om, sier hun til TV 2.
Hun får støtte av forsvarsspiller Mathilde Harviken:
– Det ble en veldig vanskelig jobb for Ingrid å måtte dekke så mye rom. Det hjalp å få Vilde inn, og få to på det store området, sier Harviken til VG.
Hege Riise erkjenner at midtbanen slet mot New Zealand. Syrstad Engen har få spilleminutter i Barcelona denne sesongen, men startet. Kampminuttene ser ikke Riise på som noe problem: «Hun har spilt jevnlig, og det er akseptabelt».
På spørsmål om hvordan systemet preget de få pasningene som Guro Reiten og Maanum strødde rundt seg, svarer sjefen dette:
– Planen var å gå mer bak dem og flytte spillet høyere. Posisjoneringen gjør at de blir mindre involvert. Og så er det slik at da de ikke hang sammen og leste hverandre godt, så ble vi stående og vente, istedenfor å komme ned og være aktiv, sier Riise til VG.
– Blir Engen for alene i sin ankerposisjon?
– Ja, i går ble hun det. Men vanligvis har vi to indreløpere som er flinke til å flytte spillet. Vi ble for stasjonære i går. Da Vilde kom inn og vi la om til to seksere, så fikk vi mer kontroll, sier Riise.
– Skaper dette hodebry for deg inn mot Sveits-kampen? Kan vi forvente endringer i formasjon?
– Det må vi vente og se, sier Riise.