– Det er kult at Brann baner vei og retter oppmerksomheten mot det, sier LSKs sportssjef Jan Henrik Øydne.

Det virker som toppserieklubbene ønsker å ta kvinnehelse på alvor.

I november i fjor publiserte en forskningsgruppe fra Senter for Idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole en artikkel fra forskningsprosjektet «Ready to play».

Den avdekket blant annet at korsbåndskader var den mest alvorlige skaden og førte til desidert mest fravær fra fotball i sesongene 2020 og 2021, selv om «bare» åtte korsbåndsskader var inkludert i artikkelen.

De siste to sesongene har antall korsbåndskader i Toppserien vært enda høyere, med 24 korsbåndskader.

Dataene fra prosjektet er tatt i bruk i satsingen «Fysio i Toppserien», som skal øke bemanning, kunnskap og kompetanse på trening av kvinner, i hovedsak for å forebygge skader.

Brann derimot, ønsker å ta det et skritt lenger.

– Jeg opplever at idrettsverden generelt, og fotballen jeg kjenner spesielt, ikke har lagt nok fokus på at kvinner er noe annet enn menn, sier Christian Redisch til VG.

Derfor har han ved flere anledninger tatt opp temaet i Brann, og nå fått mandat til å knytte til seg en gynekolog i helseteamet i klubben.

– Vi har behov for det, en som prioriterer disse spillerne og som følger dem når de har problemstillinger, sier Redisch.

– Opplever du at kompetansen på feltet er god nok slik den er i dag?

– Den allmennmedisinske kompetansen er god nok. Og vi kan gi disse jentene prevensjonsmidler, men vi vet egentlig ikke hvor mye det virker inn på prestasjon, hormonsyklus og skadeproblematikk, sier han.

– Hva ser du for deg at disse grepene kan gjøre?

– Nå kan vi løfte denne problemstillingen i helseteamet vårt, sette det på dagsordenen, og se hvordan vi kan implementere hele kvinnehelse-problematikken inn i det medisinsk faglige arbeidet rundt spillerne. Det vil heve kvaliteten i helsetjenesten til spillerne vesentlig, sier han.

Her sikret Brann kvartfinale i Champions League:

Selv om Brann er den eneste toppserieklubben som søker gynekolog i sesongoppkjøringen, har flere av klubbene lagt klutene til for å rette mer fokus mot kvinnehelse.

I forskningsartikkelen «Ready to play» kom det frem at én av fem spillere måtte redusere treningsmengden eller følte at hun underpresterte på grunn av et helseproblem til enhver tid.

Det vil si at i en vanlig treningsuke i en klubb med 23 spillere, kunne fem av dem ikke trene for fullt.

Dermed har LSK kvinner har styrket det medisinske apparatet, økt mengden skadeforebyggende trening og styrke, og tatt i bruk GPS-tracking for å monitorere belastningen ukentlig.

– Alle tiltak vi kan gjøre, prøver vi å gjøre, sier Øydne.

NY SPORTSSJEF: Jan Henrik Øydne har tidligere vært analysesjef i Norges Fotballforbund. Foto: Terje Pedersen / NTB

Deler av det medisinske apparatet til Vålerenga har besøkt Barcelona og sett hvordan de jobber.

Nå har helseteamet i klubben iverksatt undervisning om menstruasjonssyklus og trening for spillerne, og gjennom individuell oppfølging kan de henvise videre ved behov.

– Teamet, bestående av medisinsk ansvarlig, fysioterapeut og fysisk trener, jobber aktivt med å tilegne seg ytterligere kunnskap om temaet da vi ønsker å holde en internasjonal standard, sier medieansvarlig Fredrik Bergo på vegne av klubben.

Røa har tatt i bruk et nytt system for måling av belastning på spillerne, som nå måler akselerasjon og andre parametere i beina, istedenfor overkroppen.

– Dette gjør at vi får en mer presis måling og et bedre bilde av belastningene, slik at vi kan forebygge skader enda bedre, sier daglig leder Per-Ivar Stokkmo.

PÅ TIDE: Hege Jørgensen gliser over at kvinnehelse endelig blir tatt mer på alvor. Selv opplevde hun som sportssjef i Kolbotn at det var lite kunnskap å hente på feltet. Foto: Lise Åserud / NTB

Daglig leder i Toppfotball kvinner, Hege Jørgensen, jubler over at kvinnehelse blir satt på agendaen.

– Jeg synes det er helt fantastisk på alle vis. Brann viser jo med dette at de virkelig setter den spesifikke problematikken på alvor, sier Jørgensen til VG.

Hun mener at det er på høy tid at det legges flere ressurser til medisinsk oppfølging.

– Kvinneklubber har for lite ressurser på det medisinske, og det har vært en stor hodepine for oss i alle år. Veldig mange av våre kvinnelige utøvere har plager man ikke snakker om og som man ikke vet hvordan påvirker prestasjonen.

Sånn sett mener hun at det har vært viktig at spillere, som Tuva Hansen i en artikkel hos VG, har vært åpne om sine plager. For det kan hjelpe mange, sier hun.

– Første steg er å forstå både for utøvere og medisinsk apparat hva som er et problem og hva som kan påvirke prestasjon, motivasjon, psyke, og det at man ikke er alene om det og at det er mulig å få hjelp. Samtaler om det øker en forståelse rundt det, sier hun.