– Jeg kan forstå at jeg blir oppfattet som ufyselig. Men samtidig må folk forstå at dette er jobben min. Det er dette jeg lever av. Resultater. Jeg lever ikke av vennskap.
Fritz Aanes er i ferd med å komme over bordet i pressesenteret i Jordal Amfi. Skjegg, tatoveringer, halvlangt hår i knute bak, en høy latter og faste bryteklyper som hilser.
Det smeller smått når sterke meldinger om det meste overleveres. Det er en stund siden han pakket tre bager med klær som 19-åring og dro fra Narvik. Brytebyen i Nord-Norge var blitt for liten. Han ville bli verdens beste. Toget fra Narvik til Stockholm stoppet i Gävle.
Nær en rask retur
Ingen tok imot 19-åringen på stasjonen i den svenske brytebyen slik de hadde lovet. På det andre sporet sto toget tilbake til Narvik. Tvilen tok for en gangs skyld tak i han som er skråsikker, brå og brautende brytetrener i NRKs dokumentar fra brytemiljøet. Skulle han bare gå over til det andre sporet og dra hjem igjen?
Han som skulle hente brytetalentet på stasjonen i den svenske brytebyen, var blitt forsinket. Han kom, og Aanes ble værende. 19-åringen skulle bli en av Norges beste brytere etter hvert.
Han blir fort engasjert når det blir snakk om sporten som han er vokst opp med. Narvik har i alle år hatt et stort brytemiljø. Faren var engasjert i klubben. Ikke unaturlig at han selv havnet i sporten tidlig.
En sport som hadde sitt utspring i arbeiderklassen i byen. Faren jobbet hos en av byens store arbeidsgivere, det svenske gruveselskapet LKAB. Der gikk han selv i lære som plate- og sveisearbeider etter hvert. Fagbrev har han, men har ikke sveiset siden han hadde ekstrajobb i Gävle som ung bryter med å sveise sammen sykehussenger.
Det ble en lang karriere, men han ble ikke verdens beste. En fjerdeplass i OL i Athen var alt. Den mistet han senere etter positiv dopingprøve. Han hadde brukt et kosttilskudd som var forurenset med litt nandrolon.
Etter karrieren ble han trener, ikke sveiser.
Hatet som uteble
Søndag ettermiddag sist uke. Alle norske brytere har gjort sitt i bryte-VM på hjemmebane i Jordal Amfi. Det ble med en bronse for hans gutter. Fortsatt er det flere episoder igjen av NRK-serien Hodet i klemme. Her er han blitt fremstilt som rå, nådeløs og kompromissløs trener. Språket er krydret med klassiske nordnorske invektiver hvor det som henger under hesten ofte blir brukt når egenskapene til egne utøvere skal beskrives.
– Jeg hadde forventet meg mange hatmeldinger. Men jeg har ikke fått en eneste. Jeg gleder meg til den første hatmeldingen. Sånt liker jeg. Det fyrer meg litt, og jeg er egentlig litt skuffet over det norske folk at de ikke hater meg mer, sier han. Det følges opp med et bredt glis midt i skjegget.
Nå er han ikke bare en rablende gal brytetrener med et såkalt frodig språk. Det er ikke alt som kommer frem i TV-serien han er like stolt av.
– Det er ingen tvil om at Fritz Aanes kan fremstå som en vulgær, hard person, men han har også et stort hjerte som menneske. Men den stilen jeg kjører er «go or no», og den stilen står jeg for. Jeg er hundre prosent slik.
Og det er nettopp det han krever av utøverne som han kaller «mine gutter». Han krever alt, og jobben hans er å hjelpe dem på vei mot gode prestasjoner.
– Jeg kommer til å gjøre alt i min makt for at utøverne skal prestere. Det handler ikke om at jeg ikke bryr meg om dem. De har sittet på møter og sagt til meg at de skal bli olympisk mester. Jeg har spurt om de er villige til å gjøre jobben. De har svart: «Ja, jeg er villig».
Brytingens San Marino
Selv mener han at bryting kanskje er en av verdens hardeste idretter. Norge er en miniputtnasjon. Aanes mener at norsk bryting har ressurser som San Marino har i fotballverden.
– Så hver gang vi tar medalje, er det helt unikt, selv om jeg er gæren. Jeg har full forståelse for at noen mener jeg er gæren. Vi er en lite nasjon som prøver å yppe oss mot store nasjoner som har budsjett som er hundre ganger større enn vårt. Mange av de landene vi konkurrere mot, har utøvere som er legender i sine land og når de tar medaljer, så er de økonomisk uavhengig resten av livet. Mine utøvere betaler 25.000 kroner i året for å være med på dette.
Når det nå en gang er slik, har han funnet sin metode. Den som handler om brutale meldinger og minst like brutale treningsøkter. På brytelandslaget har de tre ord som er sentrale.
Ta plass. Lojalitet. Råskap.
– Det er en tøff sport, og skal du nå toppen, så må du være villig å sette helsen på spill. Jeg bruker ofte å si at idrett er sunt, toppidrett er det ikke. Det er ikke tvil om det. Skal du i verdenstoppen i bryting, må du risikere noe.
Og selv om han synes han at han selv kanskje er blitt vel demonisert i begynnelsen av TV-serien, mener han at det blir gitt et godt bilde av hverdagen til brytere som ønsker å vinne.
– Når det handler om utøvernes liv, så er alt ekte. Det er dette som er hverdagen. Du må trene hardt, og det vanskeligste i bryting er ikke konkurransedagen. Det er mengdetreningen. Den kvaliteten du skal ha i trening hver dag er psykisk tøft.
Han mener at det ikke har noen som helst mening å si til mediene at de har mål om medaljer i VM, EM og OL dersom det ikke satses hardt. Virkelig hardt.
– Det er mange ganger jeg synes synd på utøverne mine. Jeg vet de har det tøft, men de må stå i det. Ellers blir det ikke resultater. Det kun hardt arbeid som gjelder.
Helt til sist lørdag var han treneren til Norges beste bryter gjennom mange år, Stig- André Berge. Nå har han lagt opp og blir en av assistentene til 43-åringen fra Narvik.
Det ser han frem til.
– Kanskje det blir han som kommer inn og balanserer galskapen fra Narvik?
– Ja det kan du si. Men samtidig finnes det bare en sjef. Det e’ mæ.
4. episode av Hodet i klemme sendes på NRK 1 tirsdag kveld kl. 21.55. Alle episoder finnes på NRK.no