Kravet fra Amnesty er klart. I deres siste rapport legger de press på Fifa om å gi 440 millioner dollar (4,2 milliarder kroner) for alle overgrep knyttet til fotball-VM i Qatar.
Tallet er ikke tilfeldig. Det er nemlig summen av hva forbundene får for deltagelse i mesterskapet.
President i Norges Fotballforbund, Lise Klaveness, synes dette er et rimelig krav.
– Vi støtter at Fifa, fotballen og Qatar har et oppfølgingsansvar for de menneskerettighetsbruddene som direkte og indirekte skjer på grunn av et fotball-VM, sa Klaveness under en paneldebatt i regi av Amnesty onsdag.
Vil ikke legge press på spillere
Klaveness opplever at det er mange fotballforbund som stiller seg bak kravet om et fond for migrantarbeiderne og deres etterlatte. Hun ramser opp store forbund, som det engelske, tyske og nederlandske, i tillegg til de tre skandinaviske landene.
Det er spesielt blant medlemslandene i Uefa at fotballpresidenten har merket støtten for Amnestys krav.
I 2010 var det flertallet i Fifa som bestemte at Qatar skulle være vertskap for VM 2022. Ettersom tiden har gått, har Amnesty og flere andre organisasjoner undersøkt arbeidsforholdene til migrantarbeiderne i Qatar. Der har de avslørt systematiske brudd på menneskerettighetene.
Med dette følger også en forventning til reaksjoner fra fotballverdenen.
Mang en gang har mesterskapet blitt diskutert og kritisert. NFF satte i gang en debatt om boikott, men det ble stemt imot. Landslaget har vist seg i T-skjorter med teksten: «Human rights, on and off the pitch.» Klaveness selv har rettet pekefingeren i Fifa-toppenes retning.
Hun understreker et ønske om at ytringsfriheten i ekstraordinære situasjoner, slik som i Qatar-saken, må være stor. Men det skal samtidig ikke blir et press der fotballspillere føler de må protestere.
– Det er idrettsledere og politiske ledere som skal ha det presset. Det er så klart veldig bra at spillere engasjerer seg, men jeg mener de aldri skal føle seg presset til å protestere. I hvert fall ikke bare fordi vi ledere viser engasjement.
Hun tror det er land som nå jobber med å finne måter å påvirke under selve VM i Qatar rett før jul.
– Jeg tror særlig Uefa-land jobber med dette, men jeg vet jo ikke på hvilken måte, sier hun.
For Klaveness er det viktig at spillerne på sin side skal ha fullt fokus på fotball.
– Det er viktig å understreke, og jeg mener samtidig at dette er helt riktig. Spillerne må forvente at de blir sett på som en forlengelse av det vi representerer i NFF. Derfor skal de ikke trenge å engasjere seg på egen hånd, forteller hun.
En fotballverden i endring
2021 var året der sportsvasking ble årets ord i norske aviser. Et begrep som blir brukt der idrett blir reklame for landet, og slik er med på å dekke over kritikkverdige forhold.
Mange store fotballklubber har i dag tilknytning til statlig eide selskaper i totalitære land og regimer. Blant annet er Qatar Airways Barcelonas hovedsponsor. Manchester City eies av City Football Group i Abu Dhabi. PSG av Qatar Sports Investments.
En av de største diskusjonene i fotballverden nå, er hva slike statlig tilknyttede selskaper kan gjøre med idretten.
Med denne stadige endringen i fotballpolitikken, og kapitalkrefter som flytter på seg, er det viktig ikke å sitte stille i båten, mener Klaveness.
– Vi sitter ikke og tenker at vi har gjort nok nå. Det er flere og flere statlige tilknyttede eiere som vil inn i fotballen.
Klaveness tror det er en utfordring man vil møte mer og mer.
– Med slike eierskap i Premier League, kan man ikke benekte for at det skjer. Vi i NFF og Uefa-gruppen jobber ut fra målet om å være en endringsagent. Samtidig som vi skal være en aktør det går an å samarbeide med, forklarer hun.
Oppløftende arbeid
Det er under et halvt år til den første pasningen sentres på en av de syv flunkende nye stadionene i Qatar.
Onsdag morgen hadde Amnesty invitert til en paneldebatt med Klaveness, generalsekretæren i Amnesty John Peder Egenæs, statssekretær Gry Haugsbakken fra Arbeiderpartiet og styremedlem i Vålerenga, Ole Kristian Sandvik.
Tema: Hvem som skal ta regningen etter menneskerettighetsbruddene?
Der fortalte Klaveness at hun sammen med sine Uefa-kolleger har kjent på oppløftende fremskritt med å jobbe for migrantarbeideres rettigheter i Qatar.
– Det mest oppløftende i Uefa-gruppen jeg sitter i, er at den oppleves som reell. Det oppleves som at den ønsker å få på plass et migrantsenter, et fond og samtidig jobbe for LHBTQI+-rettigheter, sier Klaveness.
(LHBTI+ står for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet).
Amnesty International ber Fifa garantere at menneskerettighetsbrudd av migrantarbeidere ikke gjentas. Amnesty mener at arbeidet Fifa nå står overfor er å sørge for at tildelingen av alle fremtidige turneringer følger strenge vurderinger av risikoen for brudd på menneskerettighetene, sammen med klare handlingsplaner for å forhindre misbruk.