Sigrid er i mål. Handlerne Mark og Kristine har parkert hundene, gitt dem mat og velfortjent pleie. Sigrid overvåker som en god mor passer sine små.
Så dukker plutselig to små damer opp i nattemørket.
- Hei, Sigrid! Gratulerer! Vi er husvertene dine, det er hos oss du skal bo her i Nome, sier de.
På løpets hovedkvarter har den lille velkomstkomiteen disket opp med et drømmemåltid for en sulten og trøtt hundekjører fra Norge: brød med brunost og honning, Freia melkesjokolade, hamburger og iskrem. Hun spiser litt av alt og smiler stort.
Husvertene kommer også, og forteller at de er mor og datter, og Inupiat Eskimoer. Reba, den eldre kvinnen, vil gjerne gi Sigrid Eskimonavnet «Oohilgaatee» – sledeløper. Sigrids ankomst til Nome markeres med en Eskimo-dans, og Reba har på seg votter av ulvehoder for å hedre «Oohilgaatee».
Sigrid smiler trøtt. Hun har gjort det hun skulle, og hun og hundene er fremme i Nome. Og det er ikke over, det er nå det begynner. Men først skal hun hvile. Mye.
Den siste dagen i Iditarod-eventyret markeres med en fest og premieutdeling for alle som gjennomførte løpet. Den store idrettshallen fylles til randen, det er utsolgt, og folkefesten når sin store høyde. Alle hundekjørerne får premie, og noen får flere enn andre. Det er en fin avslutning på ett års forberedelser og et over ti dagers langt løp. Mange har lært mye, både om seg selv og om andre under disse dagene. Og mest av alt har de hatt en ubeskrivelig opplevelse i Alaskas villmark.
Så skal alle hver til sitt, og oppryddingen kan begynne. Sigrid reiser sørover for å møte hundene sine som har midlertidig residens hos Sigrids ”adopterte” foreldre i Alaska, Suzi og Kent Kaltenbacher. Pappa Jon Arne og onkel Lidvar er med og skal sørge for at hun får hvile og spist seg opp i løpet av uken. For snart står nye eventyr for døren. Neste uke drar Sigrid ut på ekspedisjon, og hun skal lede ett av tre hundespann over isen på Ellesmere Island. Stort nærmere Nordpolen kommer man ikke. Her skal hun se på klimaendringene og påvirkningen på bl.a. dyrelivet. 70 dager i isødet. Men først skal hun sove. Og spise.
Trude Liverød Paulsson er pressekontakt og «alt mulig-dame» for Team Ekran.