En reise gjennom Alaska byr på mange kontraster. Etter å ha fulgt Yukon-elven i noen dager gjennom innlandet, er Sigrid på vei til kystbyen Unalakleetog det åpne Beringhavet. Det er også en kulturell forflyttning fra Athabaskan-indianernesområde til Eskimoenes kystsamfunn.
Sigrid bodde i fjor vinter hos hundekjøreren Louis Nelson Sen. og hans familie i Kotzebue på Alaskas vestkyst. Louis er Inupiat Eskimo og lever en selvberget tilværelse av fangst, fiske og hundekjøring. Og gjennom vinteren i det lille samfunnet, på Louis´ Snowy River Kennel, fikk Sigrid være en del av familien, og lære om hvordan man lever og overlever i det hardføre arktiske landskapet. Louis ble en adoptert «bestefar» for Sigrid, en mentor som det er godt å ha med seg i livet i Alaska.
Når hun kommer til Unalakleet er det imidlertid den nære familien som venter på isen. Pappa Jon Arne og onkel Lidvar har tatt turen over fra Steinkjer for å heie inn jenta i Iditarod, og står på isen med norske flagg i hånden.
Se hvor Unalakleet er her:
function center(width,height,cx,cy){ var x=(cx==0)?0:(cx==1)?parseInt((screen.width-width-10)/2):screen.width-width-10; var y=(cy==0)?0:(cy==1)?parseInt((screen.height-height-56)/2):screen.height-height-56; return (",top="+y+",left="+x);}function openwindow(url){ window.open(url,"Iditarod","toolbar=no,location=no,directories=no,status=no,menubar=no,scrollbars=no,resizable=no,width=625,height=500,top=200,left=200"); }
Så kommer hun, med rimfrost fra topp til tå men med godt mot og et stort smil om munnen. «Heia Sikka!», ropes det, Sigrids kjelenavn blant de nærmeste. «Sikka! Sikka! Heia, heia!!». De fremmøtte lokale innbyggerne lar seg rive med i gjensynsgleden og klapper de store selskinnsvottene taktfast sammen.«Welcome to Unalakleet!», ropes det.
- Åååå! Hei - er dere her??! Så godt å sjå dokk!, sier «Sikka» og kaster seg om pappa Jon Arne i en kjempeklem.
Støtten fra familien hjemme i Norge betyr veldig mye, og pappa har våket hvileløst over oppdateringene for å se hvor hun er i løypa og når hun kommer. Og nå er hun her, endelig. Det blir tid til å snakke litt sammen, spise, og noen gode ord før Sigrid kryper sammen på gulvet for å stjele noen minutter med søvn.
I mellomtiden kommer også "bestefar" Louis Nelson Sr. inn til sjekkpunktet. «Are yougoing to leave me here?», spør han smilende. «Yes, I guess so! Unless you get your speed up?!», svarer Sigrid. «You go, girl!», sier Louis og gir henne en varm klem.
Sigrid er litt bekymret over at lederhunden Islay har en sår skulder og virker sur. Sigrid masserer og masserer, legger på varme omslag og snakker med den viktige lederhunden i spannet. Hun kommer seg opp og på bena, og Sigrid på sleden. Hun vinker farvel til familien, fra Norge og Kotzebue. ”Bare” 420 kilometer igjen til målgang, og et nytt gjensyn¿
Trude Liverød Paulsson er pressekontakt og «altmuligdame» for Team Ekran.