Det mener Glenn Myklebust, gründer av start-up-selskapet Foocus. Gjennom bruk av kunstig intelligens skal de verdsette blant annet idrettsprofilers, klubbers og forbunds verdiskapning til sponsorer.

Men Myklebust har en lang karriere bak seg i mediebransjen og ser at de kommersielle rammebetingelsene for idretten er i endring. VG skrev sist uke om at flere og flere idretter etter hvert vil måtte betale for å komme på TV-skjermen, ikke bli betalt, som har vært det vanlige til nå.

– Vi får en helt annen virkelighet når selskaper som Snapchat, Apple og Amazon byr på sportsrettigheter, sier han.

– Historisk har verdiskapningen i sponsorsamarbeid blitt målt på hvor mange som så på TV-sendingene eller hvor mange sekunder en logo blir vist på skjermen. Den måten i måle verdiskapning på passer ikke inn i et digitalt medielandskap, fastslår Glenn Myklebust.

– Vi ser også stadig flere eksempler på at utøverne får større kommersiell makt enn klubber og forbund. Vi ser det i langrenn, i alpint og mange andre steder.

– Hvorfor?

– Når vi som fans engasjerer oss i idretten skjer det stadig mer digitalt og på sosiale medier er det i større grad utøverne vi er opptatt av. Stadig flere sponsorer er ute etter å utnytte utøverne som influensere.

Myklebust jobber tett med flere klubber og forbund og er med på å tenke ut hvordan disse skal komme ut av det som er i ferd med å bli en krise i stadig flere idretter.

Han forklarer at sponsorene tenker annerledes i dag - noe som også påvirker idrettenes plass i medielandskapet: – Hvis vi ser bort fra de største sponsorene som også ser sponsing som en del av sitt samfunnssvar, merker vi at stadig flere sponsorer ser nytten av å samarbeide med individuelle utøvere som Karsten Warholm, Johannes Høsflot Klæbo og Lucas Braathen for å nå ut til målgruppene sine, og dette av og til på bekostning av klubber og forbund. Samtidig bidrar også endringene i rettighetslandskapet til at mye av levegrunnlaget til de mindre forbundene reduseres, noe som også går ut over breddesatsingen.

– Hva kan du si om TV-rettigheter?

– Tiden da NRK hadde alle rettighetene og sørget for åpen og bred distribusjon av idrett er forbi. Nå splittes det stadig mer opp. Helt nye aktører byr på sportsrettigheter, som når Snapchat får NBA, Apple viser MLS og Amazon byr på NFL. Dette er en stor utfordring for idretten som er avhengig av bred distribusjon for å levere verdi til sine sponsorer og få god nok økonomi til å utvikle seg. Vi har sett det en god stund for skøytesporten, og det at håndballens Champions League ikke blir kjøpt av noen norsk TV-kanal er nok et eksempel på utviklingen som skjer.

GULL: Katrine Lunde og Markéta Jeřábková jubler for Champions League-triumf sist sommer. Likevel er det ingen tv-selskaper eller andre mediehus som har kjøpt rettighetene til håndballens Champions League denne høsten. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

– Er dette et norsk fenomen?

– Nei, dette skjer internasjonalt, og handler i mitt hode om konsekvenser av digitalisering, endret medieatferd og for lav grad av kommersiell nytenkning innen idretten. En av grunnene er også at effekten av sponsing ikke har vært godt nok målt. Det er det vi jobber med å løse, og som vi også håper å kunne levere ut av Norge, sier Myklebust.