Han er også den mestvinnende sledehundkjøreren i Femundløpet, med 11 seire i den gjeveste klassen; den 600 kilometer lange maratondistansen der kvinner og menn kjemper side om side med topptrente hundespann over fjellet.
Starter alltid for å vinne
– Jeg begynner å bli en voksen mann, så jeg tar ett år om gangen. Men jeg stiller selvsagt til start med ambisjoner om å vinne. Om jeg ikke klarer det, vil jeg likevel være fornøyd, dersom jeg føler at jeg og hundene har prestert det maksimale av det vi er gode for, sier Robert.
Torsdag var forberedelsenes dag, før fredagens spektakulære start for langdistanseklassen – og for juniorklassen – midt i Røros sentrum, midt i Kjerkgata, midt på dagen.
Over 1400 hunder
I alt 45 påmeldte 600 km-kjørere med 12 hunder i spannet og 13 juniorer med seksspann i 200-km kommer til å sette sitt preg på hele sentrum allerede fra morgentimene, når de liner opp før start i det som kalles «Verdens største sledehundløp».
Men det blir det ikke før lørdag, når den store 400-km-klassen allerede ved morgengry begynner sin oppstilling for de 100 påmeldte åttespannene som i tur og orden kjører ut fra klokken 13. Etter hvert vil det da være 159 kjører og over 1400 elleville hunder ute i løypene!
Vanskeligst å ta det rolig
– Værmeldingene kan tyde på fare for ruskevær, men det gidder jeg ikke bry meg om. Forholdene tar vi som de kommer, sier Robert Sørlie.
For egen del tror han at den største utfordringen vil bli å ta det tilstrekkelig rolig til å begynne med. Finnmarksløpet blir det eneste løpet han skal kjøre denne vinteren, men flere av hundene hans skal gå det store Iditarod-løpet i Alaska i mars – i spannet til kompisen Thomas Wærner.
Mest mulig like forhold
– Der skal jeg følge løpet som turist på snøskuter, men først gjelder altså Femundløpet, sier Robert.
Han er glad for at dette løpet er på vei tilbake til røttene når det gjelder regler som skal sikre mest mulig likhet for alle kjørerne.
– I årets utgave er det bl.a. ikke tillatt å benytte egen bobil/buss/campingvogn til hvile på sjekkpunktene. Alle må ta til takke med de fasilitetene arrangørene stiller til rådighet – og det er slik vi som elsker denne sporten helst vil ha det, sier superveteranen.