Derfor sendte Bråthen fredag morgen en e-post til ledelsen i Norges Skiforbund. Der ber 55-åringen om å bli fritatt fra arbeidsplikten.
Bråthen skulle slutte i jobben som sportssjef 1. mai. Nå går han i stedet av på dagen.
– Jeg kan ikke stå inne for måten Alex har blitt behandlet på, sier Bråthen.
Han møter VG på Frognerseteren, like ved Holmenkollen. Sponsormerkene på klærne er borte. Clas Brede Bråthen er ferdig.
Men før han forlater norsk hoppsport, vil han ta et siste oppgjør. I februar ble det offentlig kjent at norske hoppere hadde skrevet brev med krass kritikk av Alexander Stöckl, norsk landslagstrener gjennom 13 år.
Siden har Stöckl vært satt på sidelinjen. Innholdet i brevet er ikke kjent, utover at det handler om misnøye med østerrikerens atferd.
– Det er syltynn suppe, mener Clas Brede Bråthen.
Han har fått innholdet i brevet opplest av Stöckl.
– Det handler om misnøye som man sikkert har på alle arbeidsplasser fra tid til annen. Men det er ingenting der som jeg tolker som oppsigelsesgrunn. Og det er jo det heller ikke noe som tyder på, ut fra det partene har uttalt.
Bråthen mener utøverne må få lov til å uttrykke misnøye, selv om han omtaler det som spesielt at treneren skal bli evaluert midt i sesongen.
Det er likevel det som har skjedd etterpå - behandlingen av saken - han reagerer kraftigst på.
– Skal du bruke et ord på det som har skjedd, så er det «kupp», sier den avtroppende hoppsjefen.
– Et kupp utført av…?
– Jeg synes ikke hoppkomiteen skulle behandlet saken slik de har gjort. Det har fått alvorlige konsekvenser for livet til en familie. Livet til en lojal medarbeider. En gentleman, som Alex faktisk er. Jeg har aldri, noensinne, hørt ham si noe negativt om andre.
Det var i slutten av januar at de norske utøverne skrev det omtalte brevet der Stöckl er nevnt. Med på turen til Kulm var også leder for hoppkomiteen, Stine Korsen.
– Det var i denne perioden at vi begynte å se hvordan ting foregikk bak ryggen min. At en leder for hoppkomiteen reiste med utøverne i ti dager, det har jeg aldri opplevd tidligere. Det er svært uvanlig at en politisk leder er så tett på utøverne. Det er en type lederstil jeg ikke har vært vant med, sier Bråthen.
– Men dersom utøverne har opplevd en fryktkultur, dersom vi legger til grunn at det stemmer, er det ikke da greit at de gikk til komitelederen?
– Uavhengig av om det er riktig eller feil, så er alt som skjedde etterpå fullstendig feil. Måten Alex har blitt behandlet på er helt katastrofal.
– Kan du utdype det?
– Du ringer ikke til en medarbeider (Stöckl) ti timer før han skal ut på en jobbreise og forteller ham at det beste for ham selv er at han ikke reiser.
Bråthen sier at han nektet å ta denne telefonen, slik han ble bedt om. Dermed endte oppgaven hos hoppkomiteen:
– Basert på den informasjonen Korsen ga meg, så oppfattet jeg innholdet i brevet som syltynt, sier Bråthen.
Han snakker engasjert nå. Suppen han har bestilt på Frognerseteren står nesten urørt.
Bråthen snakker varmt om Alexander Stöckl, men understreker at de to ikke er bestevenner, slik mange tror.
– Alex har vært utsatt for det samme som mange av kritikerne hans nå hevder. Det vet jeg. Dessverre overhørte jeg det også, uten å korrigere det slik jeg burde gjort i verv av rollen min.
– Altså prating bak ryggen til Stöckl?
– Ja. Jeg har snakket med Alex om det, men på det området har jeg sviktet. Jeg burde ha stoppet det.
Forbundet svarer
I en uttalelse til VG sier hoppkomiteen, samt generalsekretær Arne Baumann, at «det er synd at Clas Brede Bråthen vil forstyrre utøvernes forberedelser til hopprenn på hjemmebane».
– Hoppkomiteen og Norges Skiforbund ønsker ikke å gå i offentlig debatt med Clas Brede Bråthen verken rundt hans påstander eller betraktninger som vi ikke kjenner oss igjen i. Som kjent er arbeidsgiversiden i en konflikt bundet til taushetsplikt rundt personalsaker. Bråthen har de siste ukene vært invitert til flere møter med generalsekretær og Hoppkomite, noe han har valgt å avstå fra.
Skiforbundet opplyser overfor VG at Bråthens ønske om å fratre jobben før tiden vil bli imøtekommet.
– Utfordringene i Hopp-Norge har vært mange og synlige, og de har oppstått mens Bråthen har hatt det øverste administrative ansvaret for hopp. Det at han bagatelliserer utøvernes tilbakemeldinger, viser at det er stor avstand mellom han som leder og utøverne, heter det i uttalelsen.
Ikke ønsket
Clas Brede Bråthen har vært sportssjef på hopplandslaget i 20 år. Det har gitt formidable sportslige resultater. Men de siste årene har vært preget av offentlig krangling.
Først med ledelsen i Norges Skiforbund og nå internt i hoppfamilien.
– Kan du være en vanskelig person?
– Andre får vurdere det. Men jeg er veldig dedikert. Jeg går inn med hud og hår. Og hvis jeg føler at det er noe som står i veien for at vi skal kunne få til det vi ønsker… Så lenge motivene er edle og det ikke går på bekostning av andre mennesker, så er jeg ganske ... Kall det «nådeløs».
Bråthen forteller at han vet at det blir ekstra støy av dette intervjuet med VG. Men han ønsker å si fra om hva han opplever som dyp urettferdighet, sier han.
Som ung skulket han skolen for å ta bussen alene til Vikersund. Der kikket han på dem som hoppet i skiflygingsbakken.
Og Holmenkollen har alltid hatt en helt egen magi for 55-åringen fra Mjøndalen.
Når Raw Air pågår i den ikoniske hoppbakken denne helgen, orker ikke Bråthen å være til stede. Også Alexander Stöckl holder seg unna.
– Jeg opplever jo at jeg ikke er ønsket. Jeg har aldri hatt noe særlig sans for hår i suppen, og nå opplever jeg å være et selv. Det er en ganske vanskelig situasjon, sier Bråthen.
Han kommer til å følge med fra TV-stolen.
– Interessen for hopp dør aldri. Men det ønsket jeg hadde om at utlendingene alltid skulle bli gruset av de norske hopperne har nok blitt litt mindre den siste tiden, sier han.
Han forteller om visjonen til det norske hopplandslaget: Respekt, ydmykhet og glede.
– Den siste tiden har vist meg at de verdiene bare er ord. Jeg tror vi er lenger unna den visjonen enn vi noensinne har vært.
– Hvem har ansvaret for det?
– Til syvende og sist så er Norges Skiforbund organisert sånn at det er et skistyre som har ansvaret for det som skjer mellom forbundstingene. Hoppkomiteen har ansvaret for det som skjer i hopp. Jeg har det øverste administrative ansvaret, men når jeg opplever å bli fratatt muligheten til å utøve jobben min, så kan jeg ikke påta meg så mye ansvar for at vi er der vi er, mener Bråthen.
Han leder en butikk som har slitt med å skaffe nye sponsorer. Overforbruket de to siste årene samlet ligger på mellom 20 og 30 millioner kroner.
– Er norsk hoppsport døende?
– Internasjonalt er hoppsporten veldig frisk. Kanskje friskere enn noensinne. Men hoppsporten i Norge er veldig syk. Vi har lidd under mange negative saker. Og det er ingen tvil om at min person har vært knyttet til en del av det. Det er egentlig ganske naturlig, siden jeg har vært den mest fremskutte lederen.
Ledelsen i skiforbundet svarer på kritikken:
– Hoppkomiteen ser nå frem til å begynne arbeidet med og bygge en sunn organisasjon der kretser, hoppteam, utøvere og landslag sammen jobber for felles mål, heter det i en uttalelse til VG.
Solen skinner over Oslo denne fredagen i mars. Holmenkollen rigges til skifest i helgen.
Et annet sted i Oslo sitter Alexander Stöckl. Han har kontrakt med Norges Skiforbund til 2026. Forbundet og hoppkomiteen understreker fredag kveld at dialogen med østerriken er god.
– Kan han fortsette i jobben som landslagstrener, slik saken har utviklet seg?
– Hvis han hadde spurt meg om råd, så hadde jeg sagt det jeg har sagt ganske lenge: Norsk hoppsport fortjener ikke deg, Alex, mener Clas Brede Bråthen.
Han tar på seg jakken.
Så setter 55-åringen seg i bilen. Han forlater Frognerseteren, passerer Holmenkollen - og vinker farvel til norsk hoppsport.