Adresseavisen omtalte vold og trusler mot barn på fotballbanen og beskrev flere konkrete hendelser. Avisen var ikke i kontakt med familiene det gjaldt før publisering, og burde vist større hensyn til de fornærmede barna.

Adresseavisen publiserte en artikkel om vold og trusler blant ungdom på fotballbanen. I artikkelen beskrev avisen flere konkrete hendelser.

Klager:

Foresatte til to gutter som skal ha blitt utsatt for vold og trusler, mente Adresseavisen brøt god presseskikk fordi både guttene og gjerningspersonene kunne kjenne igjen hendelsene i artikkelen. De var ikke navngitt, men når hendelsene ble beskrevet i detalj, må guttene leve i frykt for at gjerningspersonene skal ta dem for «snitsjing», altså å ha angitt dem. Klager opplyste at faren til en av guttene sendte en epost til fotballklubben med beskrivelse av hendelsene, men at han aldri godkjente at dette skulle publiseres i avisen. Mor til en av guttene lovet sønnen at hun ikke skulle gå til media, en lovnad som ble gitt da gutten skal ha mottatt ytterligere trusler etter at de politianmeldte saken.

Mediet:

Adresseavisen beklaget at klager har opplevd artikkelen som negativ, men avviste å ha brutt god presseskikk. Eposten fra faren ble lest opp av fotballklubbens styreleder i et åpent møte, som Adresseavisen var invitert til. For å forsikre seg om at det var greit for de involvert at avisen publiserte beskrivelsene, spurte redaksjonen styrelederen i etterkant av møtet spesifikt om dette. Avisen fikk inntrykk av at de involverte ville være anonyme, og visste ikke hvem hendelsene gjaldt. Slik Adresseavisen så det, ville det ikke vært mulig å få frem alvoret dersom redaksjonen skulle utelatt så mange detaljer at de involverte ikke ville kunne kjenne hendelsene igjen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at saken hadde offentlig interesse, og at vold, trusler og frykt i ungdomsmiljøer er et tema som det er viktig at pressen belyser. Samtidig understreker PFU at det påhviler mediene et ansvar om å vise særlig hensyn når barn omtales. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.8 krever at mediene tar hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan for barna, både på kort og lang sikt.

Åpent møte

PFU merker seg at de publiserte opplysningene ble gitt i et åpent møte. Selv om kilder deler informasjon i åpenhet, med ønske om publisering, er det ikke nødvendigvis presseetisk forsvarlig å publisere. Mediene er forpliktet til å gjøre selvstendige vurderinger. Utvalget ser at redaksjonen var i kontakt med fotballklubbens styreleder etter møtet, og at hensikten var å forsikre seg om at det var greit for de involverte familiene at opplysningene ble publisert. Utvalget merker seg også at hendelsene var anonymisert, slik at bare de som fra før var tilstede og kjente til hendelsene i detalj, ville forstå hvem det gjelder.

Frykt for represalier

PFU har like fullt forståelse for at det opplevdes som en belastning for guttene at de involverte kunne forstå hvem det gjelder. Guttene ønsket ikke oppmerksomhet rundt hendelsene av frykt for represalier fra de som skal ha utøvd volden, og en av klagerne lovet sønnen at de ikke skulle gå til media med saken da han skal ha mottatt ytterligere trusler.

PFU reagerer på at Adresseavisen ikke var i kontakt med de involverte familiene før publisering for å undersøke hvordan de stilte seg til saken. Da redaksjonen manglet denne kildekontrollen, kunne ikke avisen beskrive hendelsene med et slikt detaljnivå. Avisen burde vist større hensyn til de fornærmede barna.

Adresseavisen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.8.

Oslo, 31. januar 2024

Anne Weider Aasen,

Øyvind Kvalnes, Ellen Ophaug, Nina Fjeldheim,

Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård