– Det er overveiende sannsynlig at dopingkontrollørene over hele verden har opplevd det samme som alle andre: At det har vært vanskelig å reise rundt og krysse landegrenser. Det gjør at det nok har vært lettere å slippe unna under en pandemi, sier Antidoping Norge-topp Anders Solheim.
Onsdag kom OLs første dopingsak: Den iranske alpinisten testet positivt på testosteron i Beijing bare tre dager etter at lekene åpnet.
To dager etter ble en ny positiv dopingtest bekreftet. Den russiske kunstløperen Kamila Valijeva (15) testet positivt på et forbudt stoff før OL. Til tross for positiv dopingtest, så vant 15-åringen OL-gull forrige uke. Voldgiftsretten CAS har avgjort at Valijeva slipper utestengelse.
I 2019 ble det gjennomført 278.047 dopingtester i verden. Men i 2020 slo coronapandemien ut en hel verden. Dette året falt antall dopingtester med 46 prosent, ned til 149.758.
Nå finner dopingjegerne glede i at tallene har økt igjen: I 2021 ble det tatt 274.254 dopingprøver.
Det er bare én hake ved det ferske tallmaterialet:
Det sier i motsetning til tidligere år ingenting om hvilke idrettsgrener som har testet mye, eller om enkelte deler av verden har vært tilnærmet fritatt for testing. OL i Beijing huser kun syv internasjonale særforbund.
– Det er lettere å dope seg i en tid med corona siden sjansen for å testes er lavere, fastslår Solheim.
Antall positive prøver har i flere år ligget stabilt på cirka én prosent. I pandemiåret 2020 sank tallet til bare 0,63 prosent. Her foreligger det ikke tall for fjoråret ennå.
Tidligere WADA-topp Pat McQuaid har sagt at dopingprøver heller bør kalles IQ-tester. Men årsaken til fallet i antallet positive prøver er neppe smartere idrettsutøvere fra 2019 til 2022:
– Man kan spekulere i om de som doper seg i større grad slipper unna. Det kan være en forklaring. Men det kan også ha andre årsaker: Antidoping Norge tar en betydelig med prøver fra meldepliktutøvere (toppidrettsutøvere som må være tilgjengelig for testing utenfor konkurranse) slik at vi kan opprettholde biologiske profiler på dem. Hva er oddsen for å få en positiv prøve der? spør Solheim retorisk.
Han tror ikke testing alene er løsningen på dopingproblemet i internasjonal idrett. Tvert imot.
Solheim mener dopingtester er viktigst som avskrekking.
– Man setter opp fotobokser langs veien for å gjøre det vanskeligere å kjøre for fort. Man setter dem ikke bare ut der folk grisekjører, illustrerer han.
Solheim maner til styrking av etterforskningsenheten i internasjonal dopingkamp. I Antidoping Norge har den avdelingen per nå to ansatte.
– Det er vel og bra med dopingtester som avdekker enkeltvise dopingtilfeller. Men historien har vist at det ikke er prøvetaking alene som avdekker de virkelig store dopingsakene. Se på US Postal, Russland, internasjonal vektløfting, BALCO og friidrett: Det som har gitt resultater er grundig arbeid med informasjonsinnhenting, biologiske profiler og oppfølging av bestemte miljøer, sier nordmannen.