Kjetil Jansrud er ferdigkjørt i alpin-VM i Cortina d’Ampezzo. Den norske stjernen fikk en vridning i ryggen i super-G-rennet i kombinasjonen mandag.

– Det er veldig udramatisk. Jeg ble dratt veldig seint over en kul, og så satt det seg i ryggen, forteller Jansrud til VG.

Han sier at slalåm er noe av det tyngste å gjøre for ryggen, og at han derfor bestemte seg for å stå av i samråd med lagets lege.

– Det er veldig viktig for meg å si at det ikke er noe dramatisk. I ryggen mangler jeg en pute, så det er bein på bein i to virvler. Det er ikke noe farlig, men det hender at det gjør litt vondt. Da trenger jeg litt tid på å komme meg, forteller Jansrud.

Ryggen har skapt trøbbel i en årrekke, men Jansrud er sikker på at det ikke blir et lengre avbrudd. Han forventer å stå på startstreken igjen i verdenscupen denne sesongen.

– Det kommer jeg garantert til å gjøre. Nå er det ikke bare det her som må ordnes, skikjøringen har vært litt under pari. Det er flere ting å jobbe med, sier Jansrud.

Jansrud skuffet i super-G-delen på kombinasjonen og var hele sekundet bak ledende James Crawford. slalåmspesialist Marco Schwartz vant til slutt gullet, foran storfavoritt Alexis Pinturault.

De norske fartsherrene har tatt medalje i hvert verdensmesterskap siden 1989. Mandagens superkombinasjon var siste sjanse til å ikke bryte rekken for Kjetil Jansrud og Henrik Røa.

Men heller ikke sistnevnte fikk det til å stemme. Han var blant de aller tregeste ned løypen, og ble blant annet slått på tid av de norske kvinnene.

Nå reiser de hjem uten medaljer.

– Alt som går opp må også komme ned en gang. Vi har fått gleden av å bære en del medaljestatistikker på fartslaget i mange mesterskap. Det er kjipt at vi ikke gjør det nå, men det betyr ikke at Norge går medaljeløst hjem, sier Jansrud og setter sin lit til at spesialistene skal levere i slalåm og storslalåm.

Fartslaget var skadeplaget i årets mesterskap, og både Aleksander Aamodt Kilde og Adrian Smiseth Sejerstedt satt hjemme med skader.

– Det er selvfølgelig ekstra leit for min del nå som vi har mistet store deler av laget og hadde våre største medaljehåp i Aleksander, og Adrian som kunne gjøre noe i super-G, og jeg ikke kunne gjøre noe med det når jeg er her alene. Men sånn er det. Det er ikke noe vits å grine over det, slår Jansrud fast.