Idéen til Iditarod-løpet kommer nemlig fra nettopp denne situasjonen i Nome, vinteren 1925. Epidemien brøt ut blant gullgraverbyens eskimoer, som også holdt til i området. For å få tak i medisin i tide, var fly fra Anchorage det naturlige alternativet. På grunn av vanskelige værforhold og snøstorm ble det imidlertid umulig å få medisinleveransene i lufta.

Løsningen ble at Alaska railroad tok ansvaret for frakten fra Anchorage til Nenana, som ligger 35 mil nord for Anchorage. Derfra foregikk transporten med sledehunder.

Kappløp med døden

20 hundekjørere kjørte stafett med serumet de resterende 1100 km til Nome. De brukte til sammen rekordkorte 5 dager og 7 timer på turen, og den viktige medisinen reddet befolkningen i og rundt Nome. Blant de 20 hundekjørerne var 2 norske; Leonard Seppala og Gunnar Kaasen.

Seppala hadde en særlig viktig rolle i den dramatiske redningsaksjonen. Med lederhunden Togo i spissen kjørte han den lengste etappen, og tilbakela han den mest strabasiøse etappen på 250 kilometer fram til et av de andre hjelpespannene.

Slik ble altså serumet fraktet fra Nenana til Nome - en distanse på 108 mil.

Frakten av serumet ble fulgt av aviser og radiostasjoner over hele USA, og gikk under navnet «the Great Race of Mercy», eller kappløpet med døden.

Verdens lengste

I 1973 ble det første Iditarod-løpet arrangert som konkurranse. Løpet går fra Anchorage i sør til Nome på vestkysten, og er verdens lengste sledehundløp med sine om lag 1850 kilometer. Iditarod er den største sportslige begivenheten i Alaska, og hundekjørere fra hele verden strømmer til delstaten for å delta.

Løypekart, sjekkpunkt for sjekkpunkt

Løpsstarten veksler annenhvert år mellom Anchorage og Nome, og det er flere sjekkpunkter underveis i løpet. Deltakerne er pålagt tre obligatoriske pauser - én på 24 timer, som kan tas ut når som helst, og to på 8 timer hver ved Yukon River og White Mountain. I disse pausene får både hunder og kjørere hvilt seg og spist. I tillegg hviler mange ute i løypene, uten at disse pausene er varslet.

Deltakerne starter med 16 hunder i spannet, men vanligvis må noen hunder settes ut underveis på grunn av skader, ømhet, eller tretthet. Hundekjørerne må ha minst 5 hunder igjen i spannet når de går over målstreken, for å få godkjent løpet.

Sveitseren Martin Buser er per i dag den hundekjøreren som har gjennomført løpet på kortest tid. Rekorden lyder på 8 dager, 22 timer, 46 minutter og 2 sekunder.

Robert Sørlie er den eneste nordmannen som har vunnet Iditarod.

Hunderkjøreren Leonard Seppala, utvandret fra Skjervøy i Nord-Troms til USA i 1900. Seppala er en av de mest kjente nordmenn i USA, takket være innsatsen for å bringe medisiner til den kanadiske byen Nome. I 1925 brøt det ut difteri i Nome, og byen var isolert av is og kulde. Distansen serumet måtte fraktes var 1200 km og Seppala og hans hundespann tilbakela den mest strabasiøse distansen på 250 kilometer. Her blir Seppala æresmedlem i Norges Trekkhundforbund. Foto: SCANPIX