– Det er veldig morsomt, fordi det er folk som sier: «Er du ikke redd? Jeg skjønner ikke at du tør.» Da sier jeg «ja, men jeg er redd», innrømmer hun.
Mille Johnset er et ukjent navn i Norge, men oslojenta har nesten 80.000 følgere på Instagram. Flesteparten av dem er fra utlandet.
Da Johnset var ti år gammel, ble hun med faren sin for å prøve utforsykling for første gang. Hun ble forelsket i sporten umiddelbart. – Det var der det hele startet. Fra første gang jeg prøvde det, syntes jeg det var dritgøy.
Det Johnset holder på med, virker ekstremt. Ett sekund kan avgjøre om hun vinner eller ikke, og én liten feilberegning kan få store konsekvenser.
Video: Emilie Siegenthaler
Kom på lag med idolet
I dag er Johnset en av verdens beste utforsyklister på kvinnesiden.
Da hun var 11 år, begynte hun å konkurrere i lokale ritt. Men karrieren startet ordentlig etter VM i terrengsykling på Hafjell i 2014. Hun var 13 år gammel og for ung til å konkurrere. Istedenfor fikk hun prøvekjøre løypen. Etterpå ble hun kontaktet av verdenscupvinneren Rachel Atherton, som tilbød henne en plass på Atherton Academy, et utviklingslag for unge ryttere.
– Å komme på team med henne som jeg så mest opp til og som var best i sporten, var nesten litt surrealistisk, forteller Johnset.
De neste årene fordelte hun tiden sin mellom skolebenken i Norge og sykkeltreninger i Wales, der laget holdt til. Hun ble værende på laget i syv år før hun forrige sesong gikk over til Commencal 100 %. Denne sesongen gikk hun videre til Canyon CLLCTV.
«Bare gale folk»
Utforsykling er en øvelse innenfor terrengsykling der deltagerne sykler nedover bratte bakker. Sporten foregår ofte i skogterreng, på stier eller på grusveier. Løypene har gjerne steiner, store hopp og bratte svinger som gjør det krevende å ta seg frem. Målet er å bruke kortest mulig tid ned bakken. Det er ofte små marginer som avgjør hvem som vinner.
I Norge er utforsykling en lite kjent idrett. Norges Cycleforbunds landslag i utforsykling har kun tre kvinnelige utøvere, inkludert Johnset. Hun er nødt til å oppholde seg i utlandet store deler av året for å kunne satse skikkelig.
– Jeg tror det er vanskelig å få sponsorer og få ting til å gå rundt hvis du kun er i Norge. For det er veldig få som egentlig vet hva utforsykling er. Og de som har hørt om det, tenker «nei, det er bare gale folk», sier hun.
Akkurat nå lader hun opp til en ny sesong i Frankrike.
Fryktløs?
Hun fremstår kanskje som fryktløs, men er også lettskremt.
– Jeg er veldig redd for edderkopper. Det er veldig morsomt, fordi vi er mye i skogen. Hvis jeg tryner, så tenker jeg ikke på hvor det er vondt. Jeg tenker mer på de insektene som er rundt meg. Hvis det kommer en edderkopp på meg, freaker jeg helt ut. Det er helt forferdelig, melder hun.
Å dundre ned bakker i høy hastighet er blitt en del av hverdagen. Men: – Jeg kommer fortsatt til ting som jeg ikke tør eller ikke klarer.
Selv om hun har drevet med utforsykling i ti år, er det fortsatt hindre som gir henne en klump i magen. Når hun deltar i ritt, må hun vurdere hvilke risikoer hun er villig til å ta. Det måtte hun også gjøre under VM i fjor, da det var et stort hopp i løypen hun skulle sykle.
– Jeg tenkte at jeg ikke kom til å klare det, og at hvis jeg ikke klarte det, så kom jeg til å tryne og skade meg så mye at risikoen ikke var verdt de få sekundene jeg mistet ved ikke å gjøre det, forteller Johnset.
Utforsykling er en sport der små feilvurderinger kan ha store konsekvenser. Det har den 21 år gamle utøveren erfart. – Det første året jeg var junior, trynet jeg i syv av åtte ritt, minnes hun.
– Men nå som jeg er blitt eldre, har jeg lært å roe det litt ned. Hvis du kjører fortere enn det du klarer, er det helt umulig å holde balansen, legger hun til.
Hun mener selv at hun har vært heldig og sluppet unna alvorlige skader til tross for flere stygge fall. Når hun først skader seg, gjør hun alt hun kan for å fortsette å sykle. Da hun falt og brakk et bein i skulderen i fjor, ventet hun med å sjekke det, fordi hun var redd for å få bekreftet at det var brukket.
– Så lenge du ikke vet 100 prosent, så bare kjører du. Uansett hvor vondt det er.
Hun innrømmer likevel at mange fall har på påvirket selvtilliten.
– Jeg kan tenke «jeg tryner så mye, kanskje jeg ikke er bygd for dette, kanskje jeg ikke er flink nok?» Og så må man bygge seg selv opp igjen steg for steg og skjønne at det er bare en del av idretten vi driver med, det er en del av det å lære.
– Jeg er egentlig ganske rolig
Utfordringene er noe av det Johnset liker best med idretten. Hun må hele tiden jobbe for å bli flinkere. Det er en av grunnene til at hun fortsatt synes utforsykling er like inspirerende som for ti år siden.
– Hver gang jeg sykler, har jeg fortsatt den samme følelsen som jeg hadde da jeg startet, og det er jo sykt gøy, sier hun.
Hun forstår at noen tenker at sporten hennes er ekstrem. – Det kommer alltid til å være folk som tenker en eller annen ting om deg, og det kan du ikke kontrollere. Men jeg forstår hvor de kommer fra.
Hun tror noen har feil inntrykk av hvordan hun er som person.
– De tror jeg er kjempeenergisk, helt «oppe» hele tiden og helt gal. Men jeg er egentlig ganske rolig.
Video: Dorian Jouvenal-Canyon Bicycles