– Sammenlignet med konkurrentene mine, tror jeg at jeg er den som har vært minst skadet i vinter. Det er mange som år etter år ikke har kunnet løpe innendørs, mens jeg har gjort det i mange år. Jeg tror ikke dette er så galt som man tror.
Det sier Ingebrigtsen til VG etter å ha løpt en 6x5 minutters intervall i treningsannekset sitt utenfor det nye, storstilte huset i Sandnes. Løpevidunderet har begynt å trappe opp løpetrening igjen.
Han sliter med en akilles, som gjør at han står over innendørs-VM i mars. 23-åringen løper vanligvis 180 kilometer i uken på denne tiden av året. De siste månedene har han derimot knapt fått løpt. De to daglige øktene har vært alternative.
– Det kommer en OL-sesong. Hva sier du til nordmenn som er bekymret for at du ikke har fått løpt som vanlig på lang tid?
– Flaks for meg at jeg har tre sekunder å gå på. Hvis jeg er dritdårlig, er jeg like god som de andre. Om de er på normalen, har jeg litt å gå på, svarer Ingebrigtsen og ler.
– Men du ble jo slått i VM (av Josh Kerr på 1500 meter, Ingebrigtsen tok gull på 5000 meter)…?
– Da funket ikke kroppen normalt (sykdom). Jeg skal bli så god som jeg kan og ønsker å vinne med størst mulig avstand. Da har du litt å gå på om noe skjer. Det er verre om du er avhengig av at konkurrenter underpresterer, mens du overpresterer. Skjer det noe da, er du langt bak.
Sist sesong var det innsiden av låret (adduktoren) som skapte problemer – en skade han fikk i 2019 og siden har vært litt «av og på».
–Det er en type skade som er ganske lik som akillesen: Er man uten trening, kan det bli veldig vondt når man begynner igjen.
Det skapte problemer etter at verdens beste løper de siste årene var syk i fjor vinter.
– Jeg mistet en del kontinuitet i treningen med sykdom da. Adduktoren ble verre da jeg kom tilbake. Jeg holdt på frem og tilbake hele fjoråret i en syklus på 3–5 uker der det ble verre og jeg måtte stoppe litt.
Han virker tilnærmet null bekymret for akillesproblemene. Men det har likevel vært plagsomt og forvirrende:
– Skaden i seg selv er den minste jeg har hatt. Problemet er bare at det er veldig individuelt hvor lang tid det tar. Det er ikke spesielt vondt eller alvorlig, men det kan ta tid, sier Ingebrigtsen og fortsetter:
– Det som er mest frustrerende, er at man ikke vet hvor lang tid det går. Hvis man får hjelp av folk som «kan det», så kan de ingenting!
– De gir deg litt falske forhåpninger. Det er det verste. Du går til én fysioterapeut som sier «to uker, så er det bra». Så går det fire uker og jeg spør «hva skjer?». Da svarer de «nei, nei, det kan ta mye mer tid».
– Det er det verste som kan skje. Det gikk bedre etter at noen faktisk sa fra hva det var og hvor lang tid det tar. Da man kan man slå seg til ro med det, og ikke jage noe som ikke finnes.
Så lettrent han er og med de gigantiske treningsmengdene han har bak seg, tror han det går raskt å komme i toppslag.
– Det kan være like greit å få et lengre avbrekk fra normal trening. Når man er i samme rutine i så mange år, er det et tidsspørsmål før effekten daler litt. Det kan være positivt.
– Men da ser jeg veldig positivt på det, ler Ingebrigtsen.
– Det beste med min trening, i tillegg til at man blir god til å løpe, er at jeg har et enormt grunnlag og buffer hvis det skulle være noe. På en måte er det digg å få betalt for alt jeg har gjort av arbeid, sier han og peker på at mange av konkurrentene har en helt annen filosofi.
– De står gjerne og faller mye mer på enkeltøkter og må gjøre treningen sin, uten å ha noe å gå på.
– Brødrene dine, Henrik og Filip, har slitt med skader med alderen. Er du redd for at du skal få samme skjebne?
– Det er veldig individuelt. Får du skadeavbrekk hele tiden, får man aldri trent. Da går det ikke bra. Men trener du med veldig bra kontinuitet i fire-fem år er det ikke noe problem med en skade, om du kommer i trening igjen. Men er du i en vond spiral, er det kanskje vanskelig å komme seg ut.
– Du har fått mye ros for at du deltar i mange løp. Og når du først deltar, er det ikke for å komme i form til ditt og datt senere. Det er for å sette en rekord eller en god tid den dagen. Men har du presset deg for hardt?
– Nei. Det er en grunn til at noe skjer, men det er ikke alltid man kan bestemme det. Toppidrett er en stor belastning. Jeg har bedre kontroll på dette enn mange andre når jeg kan stille opp i så mange løp og holde et jevnt nivå.
Filip Ingebrigtsen har vurdert å legge opp: – Har tenkt på det hele karrieren