Sigrid var fredag (7. mars) på sjekkpunktet Ruby, den lille landsbyen som markerer starten på løypetraseen i Iditarod som følger Yukon River. Da hadde de fleste tatt ut sin obligatoriske 24-timers hvile, og starttidene ble utjevnet slik at realitetene begynte å synliggjøres.
Sigrid hadde hatt et bra løp så langt, og lå blant de 17 beste hundekjørerne. Erfaringen fra i fjor og året alene i gullgraverhytta hadde gjort sitt for den fysiske så vel som mentale styrken. Derimot har det varme været ikke gjort så mye godt for flere av hundespannene i årets Iditarod. Alaska husky er en type hunder som avles frem for sine egenskaper til å løpe lange strekk og med isolerende tykk pels som beskytter mot den arktiske kulden. Når været slår om slik det har gjort i årets Iditarod, blir det fort en utfordring å holde tempo oppe i den varme solen, og flere hundekjørere har derfor valgt å legge om den på forhånd nøye uttenkte kjøreplanen til å benytte de kalde nettene til effektiv kjøring.
Sigrids hundespann med Alaska huskyer er sammensatt etter tilgjenglighet og lommebok. Men selv om hun ikke har tiår med erfaring som sledehundoppdretter, så er hun flink til å motivere de hundene hun har til å yte sitt beste. En favorittene blant Sigrids hunder er Puck – gutten som gjerne reiser seg opp på bakbena for så å legge frambena om deg og klemme godt. Puck er også et rivjern av en arbeidshest, og på vei til sjekkpunktet i Ruby ble det litt for mye for ham i varmen. Da hun kommer opp den lille bakken på vei inn i landsbyen roper hun «Jeg har Puck i sleden!», og jeg ser fortvilelsen i øynene hennes så vel som i hundens. Ikke moro for noen, og spesielt ikke for en hund som så gjerne vil være med på tur. Men nå må han bli igjen hos veterinærene for litt pleie og god hvile. Jeg ser at det sliter på Sigrid, både fordi han er en viktig lagspiller, men også fordi hun har et personlig forhold til alle hundene og ikke liker å skuffe noen av dem.
Men etter en knapp time med litt søvn og litt mat i kroppen, henter hun inn motivasjonen til å gå videre. ”Hadde jeg ikke hatt Islay nå så tror jeg ikke det ville gå noe særlig”. Islay er Sigrids viktige leder som ikke bare går en stund, men som hun kan stole på at går hele veien. Hun setter derfor Islay foran i spannet som leder. Og med Puck parkert, får Islay en viktig rolle også med å holde moralen oppe. For de skal videre, i flere dager, og da må alle gjøre sin jobb. Selv om noen må få slippe fordi de prøvde for hardt.
Nå venter Yukon-elven, og jeg vet det blir en fin tur. Happy trails, Sigrid og Islay, og resten av teamet!
Trude Liverød Paulsson er pressekontakt og «altmuligdame» for Team Ekran.
