Allerede før sesongen begynner senere i høst har ishallene i Norge bydd på problemer for elitelaget i skøyter.

De norske utøverne må reise utenlands for å i det hele tatt få gå på innendørs is. Hverken Stavanger eller Hamar har is å tilby før langt utpå høsten.

Men det er riktignok ikke for elitelaget det vil få størst konsekvenser.

– De klarer vi å finne løsninger for, men det koster oss mer, så det går på bekostning av andre ting vi vil få til i forhold til rekruttering, sier sportssjef i skøyteforbundet, Petter Andersen, til VG.

– Noen har valgt å flytte til Stavanger eller Hamar for å oppsøke steder der det er et godt miljø for å trene og gå på is. Når de ikke får det det ene, så er det veldig skadelig for rekrutteringen, forteller Andersen.

Ragne Wiklund, Norges ledende skøytestjerne på kvinnesiden, reiser til nederlandske Heerenveen for sesongoppkjøring – og får god tilretteleggelse.

Hun er først og fremst bekymret for unges muligheter i idretten:

– World Cup-sesongen begynner allerede i november, og for de unge utøverne som ønsker å ta krav og kvalifisere seg er dette ekstra kritisk, sier hun til VG.

Wiklund tok Norges første VM-gull i historien på 3000 meter i vinter:

Verdensmesteren utdyper over telefon:

– For de yngre som går på videregående og er fremadstormende, og ikke får samme muligheter er det veldig, veldig synd at det er såpass lite tilgang på is. Det er de det går mest utover, selv om det ikke er optimalt for oss heller.

– Hva slags konsekvenser kan det få på lang sikt?

– Det blir vanskelig å rekruttere folk til skøytesporten når det ikke er is å reklamere med. Så det er et stort problem. Det at vi ikke har ishall i Oslo for eksempel synes jeg er helt sinnssykt, sier Wiklund.

– Det blir ikke akkurat det mest fristende alternativet av barneidrett å gå på, mener 23-åringen.

PRISVINNER: Ragne Wiklund mottok Egeberg Ærespris under tingmiddagen i Bergen 2023. Foto: Geir Owe Fredheim / Norges idrettsforbund / NTB

Med utenlandsopphold i stedet for å bruke is i Norge peker sportssjef Andersen på kostnader som nå går til ting de i utgangspunktet ikke hadde trengt å bruke penger på.

– Hvordan er den økonomiske tilstanden til skøyteidretten i dag?

– Den er generelt lav. Det er ingen av utøverne som får noe penger av å være på landslag. Vi dekker trenere og satsing og sånt, men utøverne har muligheten til å selge en sponsorplass selv. Inntekten deres er avhengig av hva de klarer å selge selv – og premiepenger, sier Andersen.

Skøyteidrettens økonomi er tungt avhengig av sponsorer, både for forbundet og for utøverne.

– Vi har ennå ikke solgt alle sponsorer i forbundet. Det går på det, og det går på prestasjoner. Jo bedre vi presterer, desto lettere er det å selge til sponsorer, svarer Andersen på spørsmål om hva som skal til for å bedre økonomien.

Han fortsetter:

– Alt henger sammen. Det er ikke bare vi som sliter. Det er et stort problem for idretten generelt. Mange må kutte ned på lag og kostnader.

– Sånn er hverdagen for toppidretten i Norge, avslutter Andersen.