Den energien og gleden som preger denne utgaven av Rosenborg gjør dem lett å elske og vanskelig å hate langt inn i fiendeland.

Mot Mjøndalen tok det litt tid før energien kom, men med det første målet kom bevegelsene, tempoet og de raske angrepene som har vist seg å være umulig å beskytte seg mot for norske lag.

Og som det ikke er nok med oppvisning i glitrende angrepsfotball på banene, kommer trener Kåre Ingebrigtsen og Pål Andre Helland til mikrofonen og leverer like glitrende foran mikrofonene. De er gladfotballens designede talsmenn.

Det første kvarteret var skremmende dårlig. Tankene gikk tilbake til seriekampen mot Mjøndalen. Mike Jenssen skyldte på den lave sola som gjorde det vanskelig å få i gang et presist pasningsspill. Etter Alexander Søderlunds ledermål flyttet Rosenborg spillet opp på den banehalvdelen som lå i skyggen, og siden var det ren overkjørsel.

En av Rosenborgs kvaliteter er at de har spillere som putter når de skal. Eller som spøkefullt Søderlund sa: "Man må ta de sjansene man får." Han brente noen store etterpå.

Hvis Mjøndalen hadde hatt en spiller som kunne utnyttet sin tidlige sjanse, kunne det blitt spennende.

Det er lenge siden RBKs siste cupgull, altfor lenge. Mange av de ivrigste unge supporterne har ikke opplevd å se sine favoritter vinne cupfinalen, for det er 12 år siden sist, og da bør man minst være myndig for å huske den kampen i 2003, som var siste gang NM-medaljene kom til Lerkendal. Men nå er ti tusen troll på vei til Ullevaal igjen. Den eneste skuffelsen i går var at i underkant av 8000 ville hjelpe RBK på vei.

Men slik har det vel alltid vært. Vi er litt kresne på opplevelser i denne regionen og Mjøndalen går ikke trøndere mann av huse for å se.

Rosenborgs vei mot cupfinalen har vært en motorvei med nylagt asfalt. Målforskjeller er 27–1 på fem kamper. Tromsdalens Mohamed Ahmad har opplevd å score det eneste cupmålet mot RBK – på samme dag som faren hans døde. Vuku kan skryte av å ha tapt mest knepent, om man kan kalle 0–3 knepent? Levanger og Tromsdalen fikk syv i sekken.

Med hjemmekamp i semifinalen, den tredje hjemmekampen på rad, kan man si at skjebnen har fart veldig pent mot årets lag i norsk fotball. De best har også flaksen på sin side. Nå møter de landets nest beste lag, men med hjemmefordel er favorittstemplet plassert. De første bestillingene av hotellrom og flyreiser til cupfinalehelga er vel allerede unnagjort, vil jeg tro?

Men før den tid skal viktigere kamper spilles. Rosenborg jakter en trippel nå. Ved siden av cupgullet og seriegullet som er farlig nært, handler det om å nå Europaligaen. Slik fotballverdenen er blitt, er det der den største premien ligger og venter. Europacup vil frigjøre klubben fra den økonomiske tvangssituasjonen som har preget de siste årene. Den vil gi verdiøkning på på spillerstallen og litt mer frihet på overgangsmarkedet.

Dessuten vil den gjøre høsten mye bedre, for det skal være vått i gresset og surt drag i lufte når de internasjonale stjernene kommer.