Ikke mindre enn 20 600 forventningsfulle tilskuere, fyrverkeriet sto klargjort på taket og motstanderen var av det overkommelige slaget. Med god hjelp av Aalesund som tuktet Stabæk lørdag lå alt til rette for ellevill feiring, men Rosenborg klarte ikke å være seg selv.
Spillerne og treneren følte sterkt på at de sviktet sitt store, entusiastiske og forventningsfulle publikum. RBK mangler fortsatt ett poeng før gullet er 100 prosent i boks. Da spillerne ikke maktet å lage fyrverkeri på banen, ble det heller ingen raketter å se i lufta.
Ingen tvil om at Rosenborg blir seriemester. De har i realiteten vært mester en god stund, for et godt lag gir ikke bort en slik ledelse. Men selve feiringen må utsettes til at er klart. Neste hjemmekamp, mot Haugesund, blir ganske sikkert anledningen til å feire det første gullet på fem år. Da kommer nok stivpyntede folk fra fotballforbundets med lommene fulle av gull. Glitteret holder Rosenborg selv og forhåpentligvis byr laget på en fotballfest igjen. Det har blitt litt lenger mellom de minneverdige forestillingene i høst.
I Bodø/Glimt møtte de en motstander som la seg lavt, nektet rom og var skumle på kontringer. Noe av det enkleste i fotball er å ligge lavt å forsvare seg. Det vanskeligste er å bryte ned et etablert forsvar. Glimt løste sin oppgave minst like godt som Rosenborg.
Dessuten har Glimt denne Trond Olsen som har for vane å gjøre livet surt for RBK. Seks ganger har han scoret på Lerkendal. I 2008 scoret han like godt hattrick og gjorde et så sterkt inntrykk at RBK bare måtte kjøpe han. Men han passet ikke inn i Erik Hamréns 4-4-2, så RBK-oppholdet ble ingen suksess. Lynvingen scoret bare 15 mål på 65 seriekamper over to og en halv sesong.
En god fotballopplevelse hviler på et samspill mellom aktørene på banen og tilskuerne. I år har publikum slått alle rekorder. Fire ganger har besøket tippet over 20 000 og tre ganger har det manglet bare 100 - 200 tilskuere på den magiske grensen. Det forteller om utmerket markedsføring og et lag som lever opp til publikums høye forventninger.
Men samspillet klaffet ikke denne kvelden, og det ble tilløp til piping. Anders Konradsen forklarte det med at de kanskje har vært litt høyt oppe i skyene. Da kampen startet ble de tatt på sengen av et Glimt-lag som nektet rom. Rosenborg ble stresset, unøyaktig og utålmodig. Lite bevegelse uten ball og lite fremdrift.
Spillerne var overivrige og overtent, og da blir det ekstra leit ikke å lykkes. I tillegg fikk de et «skitmål» mot seg, et angrep hvor flere RBK-spillere rotet det til.
Kåre Ingebrigtsen lyktes med omlegging til 4-4-2 på slutten. Sluttspurten var det litt fres over, og utligningen kunne fort fått følge av en scoring til. Laget vant tilbake noe av publikums tillit der, men forventingene til bortekampen mot Lazio er noe dempet.
Det fester seg et inntrykk av at laget ikke er helt på skinner for tiden. Rosenborg bør snarest tilbake til grunnmønsteret og fremdriften som gjorde laget så underholdende i vårsesongen