Bjørnebye har bidratt med et kapittel i boka «Ungdomstreneren» som utgis av Norges Idrettsforbund mandag.

Han skriver: «Frivillighet og foreldreinvolvering er en viktig verdi i idretten, men det er et stort ansvar å innha vervet som trener.»

Som frivillig i barne- og ungdomsidretten gjennom 12 år, er den tidligere toppspilleren rystet over utviklingen han ser.

– Foreldregenerasjonen er ekstremt viktig for neste generasjon idrettsutøvere, men jeg har flere ganger måttet telle ti til når jeg har vært på en idrettsarena for ungdom. Det er lagledere som sjokkerer, og de verste eksemplene jeg ser er veldig relatert til foreldre-barn-relasjonen. Blod er tykkere enn vann, utdyper Bjørnebye overfor Adresseavisen.

– Kortsiktige resultater blir viktigere enn utvikling. Dommere, medspillere, motspillere og egne barn får gjennomgå hvis resultattavla ikke er som far vil. I den andre enden av skalaen jobber noen foreldre med likhetstanken og demokratisk spilletid. Begge deler kan i de ekstreme tilfellene utfordre idrettens idé, sier han.

Må stille spørsmål

Han vil slettes ikke foreldretreneren til livs, men mener foreldre må utøve trenerjobben i tråd med klubbens verdier.

– Vi må tørre å ta en ny verdidebatt, og vi må akseptere verdiene. Det gjør vi i Rosenborg. Uten verdiene hadde vi famlet i blinde. Man må ha et sett med verdier som brukes aktivt, og det er et kjempestort klubbansvar, mener Bjørnebye og beskriver innføringen av fotballforbundets kvalitetsklubb som et riktig skritt på vegen.

Stig Inge Bjørnebye ønsker en debatt om verdiene i barne- og ungdomsidretten. Foto: Jens Petter Søraa

– Hvis en trener bryter med klubbens verdier og adferd, bør han ikke få være trener i klubben. Så enkelt er det, men det forutsetter at klubben har tenkt gjennom dette, utarbeidet retningslinjer og implementert dem.

Han fortsetter:

– En foreldretrener i lagidretten er ikke trener bare for sin egen unge. Han må se seg selv i speilet og stille seg spørsmålene: Hva er ditt oppdrag? Hvem er du til for? Forstår du hva det betyr?

Svaret mener han bør være dette:

– Svaret bør handle om hele laget, om trygghet, omsorg og aktivitet, ikke ulikt slik vi jobber i Rosenborg. Det pedagogiske og emosjonelle må avklares først. Type aktivitet kommer etterpå som en konsekvens, mener Bjørnebye.

Motstand og ensomhet

I boka skriver han: «Hvis vi som ungdomstrenere kan ha som hovedmål at vi skal skape nysgjerrige utøvere, har vi allerede kommet langt.»

– Flere må forstå at modning, utvikling og motivasjon skjer på forskjellig tid i ungdomsårene. Det foregår en misforstått seleksjonsprosess generelt i samfunnet. Treneren må vite at motstand og ensomhet er suksesskriterier i idrett. Ingen topputøver trives i komfortsonen. Det er derfor han trener på julaften, sier Bjørnebye.

Han vil få slutt på holdningen om at alt skal pakkes inn i bomull.

– Men det må skje i trygge rammer. Det går an å være pedagog, ha empati, skape trygge rammer og samtidig lære utøveren hva idrett er. Det er lov å bli god og ha lyst til å bli best, men vi må også ta vare på de som er mest opptatt av kameratskap, mener han.

Må ha motstand

Han retter en advarende pekefinger mot å være ekstremt beskyttende mot alt som er ubehagelig.

– Det viktigste man lærer i idrett er å stå i motstand. Man må ikke fjerne motstand og tro at det er utvikling. Jeg elsket motstand fordi jeg var trygg. Faren min stilte meg spørsmål og han støttet meg, men han presset meg aldri.

– Vi er aktivt i ferd med å fjerne lysten ved å ta bort motstand for barna våre. Tenk på all den tida og ressursene vi bruker på å sørge for at barna får minst motstand. De må kjenne på at de blir slitne, og de må prøve å takle motstand. Idrett er konkurranse.

– En hån mot frivilligheten

«Ungdomstreneren sitter med nøkkelen til norsk fotballs framtid.», skriver Bjørnebye i boka.

Han tenner på alle plugger når p-avgift på kommunale idrettsanlegg blir tema, et forslag som ble lagt bort da trondheimsbudsjettet ble vedtatt torsdag.

– Det er en sjikanerende hån mot frivilligheten å ville teppebombe kommunale idrettsanlegg med parkeringsavgift. Det er det styggeste jeg har sett i moderne tid. Det er så provoserende at det er helt vilt. Man skulle investere i frivilligheten i stedet for å tappe dem som legger ned tid og ressurser i den viktigste arenaen for barn og unge. Idretten integrerer, bygger sosiale nettverk, trigger individuell utvikling og bekjemper inaktivitet, sier Bjørnebye.

Dette er verdier han mener idretten ikke er god nok på å kommunisere.

– Jeg klarte ikke å få ut budskapet godt nok da jeg jobbet i NFF. Vi snakket blant annet om aktivitet og kompetanse, men den sterkeste kommunikasjonen skjer ved å skifte på pengefordelingen. Byråkratiet vokser slik at avstanden mellom makt og aktivitet blir for stor. Det er et klart signal fra kulturministeren når hun signaliserer at pengene skal gå til aktivitet og utvikling ute i feltet. Det er bra, sier Bjørnebye.

– Hva ønsker du å bidra med gjennom boka?

– Hvis jeg kan få foreldretrenere til å se seg selv i speilet, så har jeg oppnådd min del. Idretten er fantastisk. Den skal være hyggelig, men det skal ikke komme i konflikt med at noen vil få mer ut av det. Det går an å få til begge deler, mener Stig Inge Bjørnebye.