– Om det går noen bak oss på fortauet lenge, pleier jeg å slippe dem forbi. Denne frykten ble verre etter skytingen, sier Tomas til VG.
Tomas og mannen var på London Pub bare én time før skytingen i 2022.
I ettertid har han følt at han alltid må være på vakt. En iboende frykt forteller ham at det er noen der ute som vil han vondt – i hvert fall når han er ute med mannen sin.
– Sånn som det er nå, så ser jeg meg litt over skuldra hele tiden.
Denne uken har mangfold og inkludering fått økt prioritert i Hockey-Norge gjennom «Pride Week». Et initiativ som står Tomas’ hjerte nært.
Etter at han var på sin første hockeykamp i 2017 ble han frelst. VG møter han i det han omtaler som «fristedet» sitt – Schjongshallen, ishallen til Ringerike Panthers, i hjembyen Hønefoss.
Tomas’ historie har stått skrevet om i flere norske medier de siste ukene. Det har medført massiv oppmerksomhet – utelukkende positiv oppmerksomhet, til Tomas’ store forundring.
– Jeg har vært så dum at jeg har fulgt med litt i kommentarfeltene, ler han.
Der hadde han forventet mer negativitet.
– Jeg er overrasket over tilbakemeldingene – både på at jeg har delt historien min, og på initiativet til norsk hockey. Jeg hadde trodd at det skulle være mer «gulp».
Klokken passerer 16.30 og gutta på isen er ferdig med dagens økt. Da skal ømme muskler pleies og andre vonter løsnes opp i.
Inne i garderoben møtes vi av en intens svettelukt, høy temperatur og høyt testosteronnivå. Noen spillere dusjer, noen tøyer ut, noen får massasje og noen er mest opptatt av hvor de sitter.
– Nå gjelder det å stille seg strategisk til i «baris» når VG er på besøk, sies det i bakgrunnen.
«Macho» og «tøff» er ord som går igjen for å beskrive både spillerne og miljøet i hockeyen. Hockeygutta blir gjerne sett på som de tøffeste av de tøffeste gutta.
At Tomas er skeiv og har de arbeidsoppgavene han har, er det mest naturlige i hele verden i denne garderoben.
– Tomas er gullgutten i klubben. Han stiller opp med alt fra å vaske klær til å lage mat, til å massere og fikse kroppene våres, sier Ringerike Panthers-spiller Robin Bjørnstad.
Bjørnstad var allerede i klubben da Tomas begynte her i 2017. Det var også kaptein Dennis Ryttar.
– Tomas er Tomas. At han er homofil, spiller ingen rolle. Han er et av de fineste menneskene jeg kjenner, sier han.
Tomas sier at han for noen år tilbake ble kontaktet av to spillere på elitenivå i Norge. Begge er homofile. Ingen av dem har turt å stå frem.
– De er rett og slett redde for at de skal bli behandlet annerledes. Garderobekulturen er så viktig, og de var redde for at det skulle oppstå endringer fordi at de er skeive, forteller Tomas.
Én av spillerne fortalte også om en frykt for å spolere et eventuelt karrieresteg.
– Som proffspiller i Norge så ønsker du kanskje å spille utenlands. De tar ikke sjansen, fordi de tror det kan være en hindring eller en ulempe i en sånn situasjon.
– Det er aldri et individ som skal forandre seg for å passe inn i en idrett. Det er idretten som skal tilpasse seg hvert enkelt individ.
Ordene kommer fra håndballspilleren Ola Lillelien, én av få toppidrettsutøvere som har turt å stå frem som åpent homofil. Han gleder seg over initiativet til norsk ishockey, og ikke minst over at Tomas har delt sin historie.
– Spesielt siden det kommer fra ishockey, det som blir sett på som en macho og tøff idrett. Han er jo med i det aller helligste også – garderobekulturen, sier han.
For Drammen-spilleren selv har alt rundt garderoben og garderobekulturen vært uproblematisk etter at han sto frem. Han omtaler garderoben som et «sunt sted å være», hvor han føler seg trygg, akseptert og viktig.
Han mener det er lettere å være homofil i toppklubber enn i bredden.
– Det er en helt annen kultur for språk i toppidretten. En tenker kanskje ikke så mye over hva man sier i bredden. Ord kan være ekstremt farlige om man sier det feil.
Han er klar på at idretten er tjent med å ha flere synlige forbilder.
– Jeg har selv fått ekstremt mange meldinger fra folk som har manglet det forbildet, og den personen man kan kjenne seg igjen i.
– Jeg kjente meg ikke igjen i Morten Hegseth eller Vegard Harm. Ikke at de er noen dårlige forbilder på noen vis.
Lillelien presiserer at det handler om hvilke interesser en har, og kommer med et eksempel:
– Det finnes homofile som liker å sminke seg, og det finnes homofile som liker å fiske – og begge er greit. Men det har vært mer tabu å være den fiskeren.
Dan Bjørke er leder for Oslo Pride og har vært med på å arrangere «Pride Week» sammen med Elitehockeyligaen. Han forteller at det skeive miljøet har blitt mottatt med åpne armer denne uken.
– Det har vært helt fantastisk. Idretten er en av de viktigste arenaene vi har for å skape et inkluderende samfunn, men det er en betraktelig lavere andel skeive enn heterofile som er aktive i organisert idrett, sier Bjørke.
Initiativet kom fra hockeyen, opplyser han.
– At idrettsprofiler og hele hockeyfamilien er tydelige på budskapet om at hockey skal være for alle håper vi har en god effekt.
Han synes det ofte har vært mye prat og lite handling når det kommer til å inkludere det skeive miljøet inn i idretten.
– Det er ingen tvil om at det ofte er mange gode intensjoner, ler han.
– Men jeg håper dette er til inspirasjon for andre. Vi er ikke i mål med å skape en idrett for alle.
Torsdag var Bjørke og en stor gjeng samlet på London Pub til vorspiel før kampen mellom Vålerenga og Lillehammer.
Fra London Pub var det satt opp buss til kampen på Jordal Amfi. Her ble det kamp om plassen, men alle fikk være med. Det fikk også VG.
Intervjuet i Hønefoss er i ferd med å rundes av, og Tomas drar opp telefonen sin for å sende e-postadressen sin til oss. Da har det tikket inn en SMS.
«Du er en av de tøffeste jeg vet om», står det der.
Meldingen kommer fra en venninne som hadde sett Tomas på God Morgen Norge tidligere på dagen.
Tomas drømmer om at han én dag kan føle at han ikke trenger å tenke over ting som å måtte se seg over skuldra i det hele tatt.
– Jeg nekter å la meg kue til å ikke vise at jeg er glad i mannen min. Vi leier hverandre og gir hverandre et kyss når vi er ute sammen, sier han bastant.